Da et maleri utløste en ideologisk ordkrig: En retorisk case-studie av rasismedebatten rundt KhiO høsten 2020 i norske avismedier
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142573Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om hvordan de norske avismediene fremstiller og argumenterer for woke og anti-woke ideologi gjennom meningsinnlegg. Den er et case-studie som ser spesifikt på rasismedebatten som foregikk rundt Kunsthøyskolen i Oslo på sommeren og høsten i 2020. Som følge av den massive, anti-rasistiske bevegelsen Black Lives Matter i løpet av våren og sommeren i 2020 ble det sendt et brev fra en rekke stipendiater ved KhiO som krevde en diskusjon om rasisme, og da spesielt ett kunstverk, ved skolen.
I kjølvannet av dette brevet utviklet det seg en stor debatt rundt ytringsfrihet, identitetspolitikk og akademisk frihet. Denne debatten utspilte seg i stor grad i mediene. Oppgaven er en retorisk analyse, og benytter seg av klassiske retoriske teorier sammen med mer moderne. I fokus i oppgaven står Christian Kock sin teori om deliberativ argumentasjon innenfor politisk argumentasjon. Utover dette inkluderer oppgaven en teoretisk gjennomgang av debattklima og ytringsfrihet i Norge og akademia, samt begreper som «woke», «anti-woke» og «kulturkrig» som står sentralt i forhold til oppgavens problemstilling.
Oppgavens metodiske tilnærming er en kvalitativ retorisk tekstanalyse av et utvalg meningsinnlegg som ble skrevet som omhandlet rasismedebatten ved KhiO. I analysekapittelet er det gjennomført en analyse av den retoriske situasjonen som debatten befant seg i, samt en retorisk analyse av seks meningsinnlegg hvor retoriske virkemidler, og den politiske argumentasjonen som er i meningsinnleggene, er analysert.
Ut fra analysen er det gjort en del funn. Det viser seg at i denne debatten er det et preg av saklighet og klar argumentasjon som blir gjort fra begge sider i debatten. Det er også funnet gjennom analyse og drøfting at det er klare forskjeller på måten «woke-siden» og «anti-woke-siden» argumenterer for sine synspunkter i debatten, hvor «woke-siden» holder seg mer saklig og til fakta, og ønsker å treffe flere mennesker, mens «anti-woke-siden» bærer preg av å være mer emosjonelt ladet og appellerer mer til de som allerede er enige i sin side av saken.