Hans Nilsen Hauge as a societal reformer. Theological justifications

Abstract

I denne artikkelen argumenterer vi for at Hans Nielsen Hauge (1771–1824) først og fremst bør betraktes som en religiøs leder. Han var ikke forkynneren som utviklet seg til å bli en politisk opprører og en sosial og økonomisk reformator, slik deler av en etablert tolkningstradisjon har framstilt ham. Samtidig kaster artikkelen nytt lys over hvordan og hvorfor Hauges nye og radikale tolkninger av luthersk lære om det allmenne prestedømmet og det som er kalt protestantisk arbeidsetikk, hadde betydelige samfunnsmessige implikasjoner. Hauges forståelse av det allmenne prestedømmet brøt ned grensene mellom stender og mellom kjønn, og åpnet forkynnergjerningen for alle som hadde kall og evner. Dermed kom han uunngåelig til å utfordre det hierarkiske sosiale systemet som sto sterkt i Luthers samfunnslære. Hauge la også større vekt på sammenhengen mellom tro, gjerninger og arbeidsetikk enn sine teologiske forgjengere, ikke minst ved å sette økonomisk suksess i et virkningsforhold til frelse. Dette fikk betydning når han åpnet for kapitalistisk entreprenørskap for alle sosiale grupper. Vi finner altså mange av sporene til Hauge som samfunnsfornyer i de teologiske nytolkningene hans og praktiseringen av dem.