| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven gjør jeg en litterær analyse av noen utvalgte verk fra Mummidalen-universet til Tove Jansson. I analysen ser jeg på hvordan temaene ensomhet og traume kommer til uttrykk gjennom enkelte av karakterene i bøkene, men også i enkelte miljøer i handlingene. Av teori bruker jeg forskningen til Unni Langås og Cathy Caruth innen traumeteori, samt forskning knyttet til utviklingstraumer av Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud. Av teori knyttet til ensomhet bruker jeg Lars Svendsens verk Ensomhetens filosofi. Jeg ser også på hvordan bruk av fantastiske elementer kan være en måte å ta opp denne typen tabubelagt tematikk i hva mange mener er barnelitteratur. Her trekker jeg inn teori fra Farah Mendelsohn og Rosemary Jackson, samt Tzvetan Todorov og Maria Nikolajeva. Jeg trekker linjer opp i mot aktuelle hendelser, som corona-pandemien, og hvorfor det derfor er relevant med bøker som tar opp temaer som nettopp ensomhet, som mange opplevde under isolasjon. På grunn av handlingen og opplevelsen til en viktig karakter i et av verkene jeg analyserer, og forfatterens og fortellerens uttrykk, ser jeg også på hvordan språket og retoriske virkemidler som ironi, kan ha en skadende effekt og forvirre barn når de er mottakere. Her trekker jeg inn teori fra Ellen Winners forskning, samt se på nyere undersøkelser gjort av Angeleri og Airenti, og Hayasi og Ban. | |