| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven foretar jeg en kritisk diskursanalyse av en sjanger som kan betegnes med det folkelige navnet inspirerende sitater. Analysen min av tre gavebøker fra Genesis forlag viser at denne sjangeren ofte har et visuelt fokus, blant annet gjennom bruk av ulike fonter. Den verbale stilen er en blanding av en utpreget muntlig stil og mer høytidelige og metaforiske formuleringer. Jeg argumenter for at inspirerende sitater kan forstås som en egen folkelig sjanger, som ser ut til å ha sterk sammenheng med framveksten av sosiale medier. Men den kan ha røtter tilbake til lavkirkelige praksiser som hustavler og mannakorn, i tillegg til at den er preget av nyreligiøsitet og positiv psykologi. Budskapet kan kort oppsummeres til at man må være seg selv og følge drømmene sine.
Analyser av innholdstunge ord viser blant annet generelle og vage ordvalg, med en til tider klisjepreget bruk av metaforer, generiske lovord og sterke, men lite konkrete, oppfordringer. Grammatiske strukturer viser at disse kategorisk uttrykte direktivene ofte oppfordrer til tilstander framfor handling, som å være seg selv. Vi finner også mange relasjonelle konstativer som definerer hvem og hva leseren er. Slik uttrykkes ofte et sterkt essensialistisk identitetssyn, som ukritisk kombineres med mer konstruktivistiske oppfordringer til å forme seg selv slik man ønsker. Kritikere som Axel Honneth mener at begge disse synene kan virke tingliggjørende, ved at vi observerer oss selv utenfra og forholder oss instrumentelt til egenskapene våre.
Videre analyser av den kulturelle konteksten tyder på gjensidig påvirkning mellom individualisme, nyreligiøse/populærpsykologiske praksiser og hvordan mange mennesker ser ut til å forholde seg til ord som om de har kraft i seg selv til å endre og skape tilværelsen. I de inspirerende sitatene gir dette seg blant annet utslag i oppfordringer til å være og tro på seg selv, i tillegg til komplimenter som ser ut til å ha samme funksjon som nyreligiøse og populærpsykologiske affirmasjoner. Her brukes ord strategisk, som instrumenter for å oppnå et mål. Dette har mye til felles med promotiv diskurs. Vi ser også at aktører med kommersielle interesser trekker veksel på mange av de samme ressursene når de vil påvirke oss til å kjøpe varer. Selvutvikling på forbrukersamfunnets premisser kan dermed fjerne oss fra fellesskapet slik at det til slutt ikke står annet igjen enn individet og kapitalen, noe som vil føre til store konsekvenser både for individet og for samfunnet som helhet. | |
