Hele historien? Om en spiral av taushet som holder fortielser og hemmeligheter i en skrustikke. En tematisk analyse av Merethe Lindstrøms roman Dager i stillhetens historie (2011)

Abstract

Sammendrag

Masteroppgaven Hele historien? Om en spiral av taushet som holder fortielser og hemmeligheter i en skrustikke. En tematisk analyse av Merethe Lindstrøms roman Dager i stillhetens historie (2011), består av 126 sider inkludert litteraturliste. De fire forskningsspørsmålene strukturerer hovedtemaene i oppgaven; Taushet og stillhet, demens, minner og traumer og etterminne – postmemory. Jeg stiller det samme spørsmålet til alle de fire temaene og spør: Hvordan beskrives de og hvilken betydning har de? Fortellingen er lagt til nåtiden og blir fortalt i en temporal blanding av presens, preteritum og preteritum perfekt. Slik får romanen både en simultan og etterstilt narrasjon. Den narrative strukturen minner om et tradisjonelt autobiografisk mønster med forbilder i vitnefortellinger. Romanens narratologiske form er i hovedsak en monologisk 1. personsfortelling av hovedperson og forteller Eva. Den monologiske formen gjenspeiler tausheten og den manglende kommunikasjonen mellom romanens personer, og dette er et viktig tema både i romanen og i min oppgave.

Romanen handler om det aldrende pensjonerte ekteparet Eva og Simon og deres tre voksne døtre. Eva var lektor norsk på videregående og Simon var lege. Livet deres preges av en svært traumatisk fortid som de holder hemmelig for døtrene. Simon er jøde og hans traumer har direkte forbindelser til andre verdenskrig og Holocaust. Da Eva var tenåring, fikk hun en sønn som ble adoptert bort da han var seks måneder gammel. Disse traumatiske hendelsene blir også holdt skjult for døtrene. Tausheten får konsekvenser for døtrenes mulighet til en ekte og sannferdig identitetsdannelse, og fører også til at det blir brudd i minneoverføringen mellom foreldrene og døtrene. Fortellingen er lagt til nåtiden samtidig som Evas mange retrospeksjoner avslører den traumatiske fortiden. Romanen har derfor en ikke-lineær form og mange skifter frem og tilbake mellom tidsplanene. Tausheten, manglende tillit og kommunikasjon i familien blir ytterligere forsterket da Simon blir dement. Hjemsøkende minner og hyppige gjenopplevelser av fortidens traumer preger ekteparet, noe som skaper vanskelige forbindelser mellom da og nå.

Innledningen bemerker at romanen både fikk Kritikerprisen i 2011 og vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2012. Lindstrøms litterære stillhet er gjennomgående i forfatterskapet hennes, og tematikken i denne romanen beskriver hvordan manglende kommunikasjon, demenssykdom og traumer fra fortiden kan prege livene våre. Lindstrøm skriver om alvorlige mellommenneskelige temaer og det er innenfor den psykologiske realismen også denne romanen lever. Hendelsene i romanen beskrives på en nøktern og presis måte, og Evas fortellerstemme er det bærende elementet. Det betyr ikke at romanen er udramatisk, men understreker at det først og fremst er i hovedpersonenes indre at denne historien lever. I oppgavens første hoveddel beskriver jeg hvordan tausheten ytrer seg i romanteksten, deretter belyser og beskriver jeg med teorier som for eksempel Simonhjell (2012) og Skårderud (2001), hva taushet og stillhet er. Deretter beskriver jeg spesielt Simons taushet, hvordan den kommer til uttrykk i romanteksten og hvilken betydning den har. Skamfølelser er ofte årsak til taushet, og skammen ytrer seg gjennom mange ulike skam-stemmer. Jeg beskriver Eva og Simons ulike skam-stemmer, antyder hva som kan ha forårsaket skamfølelsene og hvilke konsekvenser de har for dem personlig og for forholdet mellom dem. Jeg viser hvordan skam også påvirker og forsterker tausheten, før jeg til slutt oppsummerer denne delen.

I oppgavens andre del om demens, beskriver Eva at Simon begynner å vise tegn på demens, noe som gjør henne urolig og bekymret. Hun beskriver Simons hans atferd og sin egen uro og bekymringer i sin nye omsorgsrolle. Hun opplever omsorgsetiske dilemmaer som for eksempel om hun skal søke om fast plass for Simon på et eldrehjem eller om han skal fortsette å bo hjemme, og dette gjør dagliglivet mer utfordrende for henne. Fortellingen hennes er preget av ambivalente følelser som uttrykkes i monologer og tankestrømmer. For ytterligere å belyse temaet, henter jeg inn teori både fra medisinskfaglig- og fra litteraturvitenskapelig teori som for eksempel Simonhjell (2012, 2013, 2017a, 2017b, 2021). Jeg drar også veksler på andre litterære tekster med samme tematikk, som for eksempel Orfeus i underverdenen i Ovids Forvandlinger (1989, 2005) Enger (2016) Mors gaver, og Tjafdrup (2006) Tarkovskijs heste, noe som bidrar til en utvidet og mer nyansert forståelse av tematikken. Avslutningsvis oppsummerer jeg dette temaet.

Oppgavens tredje del handler om hva minner og traumer og hvordan effekten av dem påvirker hovedpersonene i deres daglige liv. Både Eva og Simon sliter med hjemsøkende og smertefulle traumer etter hendelser i fortiden og jeg undersøker hvordan de beskrives i romanteksten og hvilken betydning de har. Gjennom ulike teoretiske perspektiver som for eksempel Langås (2016, 2020, 2021, 2023) og Kolk (2014, 2021) og romanteksten selv, belyser og beskriver jeg hva minner og traumer er og hvordan de kan beskrives. Utgangspunktet i romantekstens egne beskrivelser sammenholdt med det teoretiske grunnlaget, leder meg tilbake til romanteksten der jeg aktualiserer forskningsspørsmålet med større forståelse for romanfigurene og tematikken. Jeg belyser og utdyper hvilken betydning traumer har for dem personlig og avslutningsvis oppsummerer jeg temaet.

Oppgavens fjerde del handler om etterminner - postmemory, og blir aktualisert av Simons traumatiske minner fra andre verdenskrig, hans fortid og etniske opphav. Denne delen er på mange måter en fortsettelse og en utvidelse av tematikken rundt minner og traumer. Imidlertid kan de ikke sammenstilles eller direkte sammenlignes, fordi etterminne eller postmemory i selv både beskriver og henvender seg til andre verdenskrig, dens overlevende og etterkommere. Med utgangspunkt i romanens egne beskrivelser, bruker jeg ulike teoretiske perspektiver som for eksempel Hirsch (1997, 2008, 2012), og Langås (2016, 2023) for å forklare, belyse og utdype, og slik få en bedre forståelse av hva etterminne eller postmemory er, samt hva inter- og transgenerasjonell overføring av etterminne er og hvordan de kan beskrives. Til slutt hvilken betydning dette har for overføringen av etterminner innenfor romanens familie spesielt. Gjennom den siste delen av spørsmålet blir temaet taushet igjen aktualisert, fordi tausheten påvirker overføringen av etterminner fra Eva og Simon til døtrene.

I masteroppgavens siste og avsluttende del, oppsummerer jeg hvert tema og svarer på forskningsspørsmålene