| dc.description.abstract | Kvaliteten i norske barnehager blir ofte sett i sammenheng med personalets kompetanse, og satsning innen barnehagesektoren retter seg mot kompetanseheving. Fremover vil behovet for kvalifiserte barne- og ungdomsarbeidere dermed øke, som et resultat av kompetansehevingen i barnehagen. Lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennomfører sin læretid i barnehagens praksisfellesskap. Med utgangspunkt i lærlingenes erfaringer fra læretiden i barnehagen, tar studien sikte på å undersøke lærlingers erfaringer i møtet med barnehagens praksisfellesskap, og hvordan barnehagens praksisfellesskap møtte lærlingers psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i mesterlære, læring som sosial praksis og selvbestemmelsesteorien.
Det empiriske materialet ble innhentet ved hjelp av semistrukturert forskningsintervju med fem lærlinger fra barne- og ungdomsarbeiderfaget. Analysen er gjennomført empirinært med stegvis deduktiv-induktiv metode. Funnene i denne studien viser til barnehagens rammer, tilbakemeldinger fra praksisfellesskapet, lærlingens posisjon i praksisfellesskapet og muligheter som barne- og ungdomsarbeider i fremtiden. Studien viser til at gjennom en dialektisk prosess avgjør samspillet mellom praksisfellesskapet og lærlingene hvordan læretiden ble erfart. Hvor praksisfellesskapet har makt til å forme lærlingenes handlingsrom, og tilgangen til erfart autonomi, tilhørighet og kompetanse.
Nøkkelord: barnehagens praksisfellesskap, lærlinger, autonomi, tilhørighet, kompetanse | |
