| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å få innsikt i hvordan kvinnelige og mannlige ledere fremstilles i portrettintervjuer i Fædrelandsvennen. Oppgaven bidrar også til en kritisk refleksjon rundt hvordan ulikheter i fremstillingene kan forme ulike oppfatninger av kvinnelige og mannlige ledere, samt påvirke forståelser av, og holdninger til kjønn. Problemstillingen som undersøkes er: Hvordan fremstilles kvinnelige og mannlige ledere i offentlige og private virksomheter i Fædrelandsvennen?
Oppgaven bygger på en kvalitativ dokumentanalyse, med en kvantitativ komponent. Analysen baserer seg på ti portrettintervjuer publisert i Fædrelandsvennen. Analysen er i hovedsak en fortolkende analyse av både det tekstlige og visuelle innholdet i portrettintervjuene. Den kvantitative komponenten er en opptelling av bruken av fornavn, etternavn og fullt navn i portrettintervjuene. Datamaterialet består av portrettintervjuer med fem kvinnelige, og fem mannlige ledere, i offentlige og private virksomheter, som alle har en tilknytning til Agder. Intervjuprofilene er ledere for et bredt utvalg av virksomheter, som for eksempel Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sørlandet sykehus, Kjevik lufthavn, Aquarama og Hovden Alpinsenter, for å nevne noen.
Gjennom analysen av mitt materiale ser det ut til at portrettintervjuene i Fædrelandsvennen fremstiller kvinnelige og mannlige ledere ut ifra to domener – kvinnelige domener og mannlige domener (Uri, 2018, s. 72-73). De kvinnelige domenene kjennetegnes av en vektlegging av kvinnenes relasjonelle kompetanse, med et særlig fokus på omsorgsarbeid. Videre fremstilles kvinnene som gode ledere i kraft av å være relasjonelle vesener. Det er også en vektlegging av utseende, gjennom beskrivelser av sminke, hår og klær. De mannlige domenene kjennetegnes av en vektlegging av praktiske egenskaper. Videre beskrives mennene kort og godt som ledere i kraft av sitt mannlige kjønn. Det er mye som forblir usagt om mennene. I flere av intervjuene er det et fravær av beskrivelser av utseende, farsrollen og detaljerte beskrivelser av dem som ledere. Fraværet av beskrivelser bidrar til å skape et skille mellom hvilke temaer som fremstår som kvinnelige og mannlige domener.
Et av oppgavens hovedfunn er at fremstillingene i Fædrelandsvennen ser ut til å knytte kvinnelige ledere til den private sfæren, og mannlige ledere til den offentlige sfæren. De kvinnelige lederne knyttes i hovedsak til den private sfæren, som er et uttrykk for hjemmet og det nære og intime. De mannlige lederne knyttes i større grad til den offentlige sfæren og til samfunnslivet utenfor hjemmet (Solbrække & Aarseth, 2006, s. 64). Fremstillingene kan dermed sies å både bygge på og reprodusere holdninger til kjønn som baserer seg på en tradisjonell og stereotypisk rollefordeling mellom kvinner og menn. | |
