| dc.description.abstract | I Norge finnes det lukkede, religiøse trossamfunn med strenge krav og forventninger til medlemmenes tro, livsstil og levesett, hvor noen praktiserer eksklusjon av medlemmer (Skoglund et al., 2008). Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker erfaringene og opplevelsene til ti tidligere medlemmer av lukkede religiøse trossamfunn; hvordan det var å bryte ut fra trossamfunnene og hvordan livet utenfor trossamfunnet har vært.
I oppgaven har vi utforsket følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har mennesker med å vokse opp i og bryte ut av lukkede, religiøse trossamfunn som praktiserer ekskludering av deres medlemmer, og hvordan har livet etter bruddet vært? Problemstillingen bærer preg av en tredeling, som har dannet utgangspunktet for analysen: 1) Tiden innenfor, 2) Å bryte med trossamfunnet og 3) Tiden utenfor. Hensikten med studien er å løfte frem informantenes erfaringer og opplevelser knyttet til deltakelsen, det å bryte, samt tiden etter bruddprosessen.
Alle informantene er født inn i og oppvokst i trossamfunnene, og ingen hadde derfor selv tatt et aktivt valg om å bli medlem av disse. Informantene uttrykte en sterk tilhørighet til deres trossamfunn, og beskrev sterke fellesskap fra ung alder. Videre ble deltakelsen i trossamfunnet beskrevet som svært begrensende, med konkrete regler, i rom av forbud og påbud når det gjaldt fremferd og livsførsel. Og det er klare forventninger om å følge disse. Reglene er altomfattende og gjelder alt i fra klesdrakt, rusmidler, seksualmoral, krav til aktiv deltakelse og økonomiske bidrag i trossamfunnet. Oppveksten til informantene var preget av fryktbaserte virkelighetsoppfatninger og distansering til omverdenen. Informantene håndterte dette på ulike måter, men de fleste snakket om følelsen av å leve et «dobbeltliv».
Beskrivelsene av det å bryte ut av trossamfunnene bærer preg av å være en kompleks, intens og sjelsettende prosess. Informantene ga beskrivelser om økende tvil til trossamfunnets etablerte sannheter, i kombinasjon med indre og ytre påvirkningsfaktorer, som relasjoner til mennesker utenfor trossamfunnet, oppgjør med et dømmende menneskesyn, samt en beskyttertrang for egne barn. Beslutningene om å ta valget om å bryte var individuelle og ble beskrevet som sammensatte. Et fellestrekk var likevel at informantenes erfaringer og opplevelser i oppveksten var en klar faktor som preget deres beslutning om å forlate trossamfunnet.
I vår empiri kom det frem at perioden etter bruddprosessen var preget av svært ambivalente følelser. Alle informantene beskrev en befriende følelse, samtidig som de pekte på ensomhet og savn. Funnene våre viser at flere informanter opplevde et behov for å reorientere seg i storsamfunnet, og uttrykte at det å finne sin plass tidvis kunne være svært krevende. Noen sammenliknet denne opplevelsen med en flyktning som skal integreres.
Erfaringene og opplevelsene informantene beskrev viser til komplekse og sammensatte sosiale prosesser. Selv om erfaringene er individuelle, finnes det likevel likhetstrekk i informantenes historier. Samtlige påpekte en økende tvil og distansering i ung alder, samtidig som de fleste valgte å bli værende i trossamfunnet i en lengre periode før de til slutt tok steget ut. Funnene viser hvor utfordrende det kan være å ta valget om å forlate et lukket, religiøst trossamfunn, og hvordan dette valget innebærer å gi slipp på familien sin, sin tro og sitt sosiale nettverk. | |
