| dc.description.abstract | Når navnet på studieprogrammene som kvalifiserer til høyere utdanning heter studieforberedende programmer, er det interessant å ta et dypere dykk inn i hva studieforberedende egentlig betyr. Den videregående skolen er en omfattende institusjon der mange ulike aktører har sine viktige roller. Den viktigste rollen har likevel kanskje lærerne, som står på «gulvet» og planlegger og utfører undervisningen. Hva forstår egentlig lærerne med begrepet studieforberedt, og hvordan arbeider de med å studieforberede sine elever? På bakgrunn av dette har vi formulert følgende todelte problemstilling:
I. Hva forstår samfunnsfags-, historie-, religions-, og psykologilærere i Agder og Rogaland med det å være
studieforberedt?
II. Hvordan arbeider de med å forberede elevene sine til videre studier?
Som teoretisk grunnlag for oppgaven vil vi benytte oss av læringsteori hva gjelder selvregulert læring og metakognitive perspektiver. Vi vil også lene oss tungt på noe av den relativt begrensede empirien og tidligere forskningen som finnes på temaområdet, fortrinnsvis på NIFUs rapport Studieforberedt etter studieforberedende? fra 2015, Greek & Jonsmoens Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? fra 2016, så vil vi også kort inkludere Yang & Wangs artikkel «The Role of Academic Resilience, Motivational Intensity and Their Relationship in EFL Learners' Academic Achievement» fra 2022.
For å belyse vår problemstilling har vi valgt å benytte oss av en kvalitativ tilnærming, der vi har intervjuet til sammen 12 lærere i tre ulike videregående skoler i Agder og Rogaland. Intervjuene valgte vi å holde semi-strukturerte, slik at vi kunne få svar på det vi lurte på, samtidig som lærerne også fikk stor frihet til å velge retning på intervjuene selv. Dette tjente oss vel, og vi fikk et datagrunnlag som fortalte oss mye, både om hva de forstår med begrepet studieforberedt, men også hvordan de arbeider i klasserommet med å fremme dette målet.
Våre funn tilsier at våre lærere har en forståelse av hva det vil si å være studieforberedt, noe som også påvirker hvordan de arbeider med dette i sine klasser. Våre lærere mener at det å beherske de grunnleggende ferdighetene, være selvstendig og selvregulert, samt være bevisst sine læringsstrategier, er viktige egenskaper å bære med seg inn i høyere utdanning. Våre lærere er også opptatt av dybdelæring og hvordan de skal skape slik læring hos sine elever. Spesielt jobber våre lærere med å utvikle elevenes selvstendighet, og de ser sin egen institusjon som en overgang mellom grunnskolen og høyere utdanning – et siste steg før elev blir til student. Hvordan våre lærere legger til rette for disse ferdighetene og arbeidet med selvstendighet preges av ulike tanker om hvor mye selvstendighet man faktisk skal legge opp til.
Finnes det en gyllen middelvei? | |
