| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne studien ser jeg til hvordan institusjonelle virkemidler har påvirket eller ledet adopsjonsprosessen av batteriteknologi i fartøy. Innovasjonen har blitt ledet av Enova gjennom en finansiell støtteordning som har til hensikt å få aktører til å benytte mere miljøvennlige fartøy. Det er formulert tre forskningsspørsmål:
• Hvilke produktegenskaper har vært viktig i adopsjonsprosessen?
• I hvilken grad har institusjonelle virkemidler påvirket adopsjonsprosessen?
• Hvor viktig har den finansielle støtteordningen vært og hvordan vil det påvirke utvikling av adopsjonsprosessen når ordningen har blitt avsluttet?
For å besvare forskningsspørsmålene har jeg gjennomført en spørreundersøkelse blant 37 aktører innen næringen. Hensikten med undersøkelsen er å gi en oversikt av hvordan ulike dimensjoner knyttet til innovasjonen. Videre hvordan disse ulike dimensjonene har påvirket deres vurderingsprosess for adopsjon. Det er også sett hvordan videre utvikling av adopsjonsprosessen blir vurdert. Forskningen benytter en kvantitativ metode gjennom casestudie.
Oppgaven bygger på flere ulike teoretiske grunnlag gjennom adopsjonsteori, institusjonell økonomi og nasjonale innovasjonssystemer. Hensikten er å vise hvordan teoriene bygger på flere like grunnlag og hvordan teorier kan kombineres for å skape en forståelse av adopsjonsprosessen til innovasjonen «batteriteknologi i fartøy».
Resultatene i undersøkelsen viser at en innovasjon er avhengig av produktegenskaper som skaper relative fordeler for å kunne bli vurdert for adopsjon. Innovasjoner som har flere relative fordeler i samhandling, kan skape en raskere adopsjonsprosess. Samtidig viser resultater ulikheter mellom selskapstyper. Fartøy med batteriteknologi kan argumenteres å være en inkrementell innovasjon, hvor produktet har gått fra å benytte diesel drivverk til et batteridrevet. Innovasjonen bygger på verdier og normer knyttet til bærekraft og redusert klimaavtrykk. Dette kommer tydelig fram i resultatene ved at kulturelle aspekter og uformelle institusjoner skaper flere verdifulle relative fordeler ved innovasjonen og har påvirket adopsjonsprosessen i stor grad. Virkemidler fra formelle institusjoner har også hatt en stor betydning for adopsjonsprosessen hvor den finansielle støtteordningen viser sin viktighet gjennom å gi muligheten for flere ulike aktører til å adoptere innovasjonen. Basert på at støtteordningen har blitt avsluttet, forventes det en nedgang i adopsjonsprosessen, men ikke en full stans. Dette fordi uformelle institusjoner som normer og verdier viser å ha en like stor viktighet som den finansielle støtteordningen. Respondentene framlegger at kostnadene ved innovasjonen må reduseres for at adopsjonsprosessen skal fortsette på samme nivå, og er eventuelt avhengig av leverandørkjedens mulighet for kostnadsreduksjon. | |