| dc.description.abstract | Det biologiske mangfolds krisen har ført til at mange arter har blitt utryddet de siste 20 årene; En av årsakene til dette er økende nærvær av fremmede arter. Mange av disse artene er uidentifiserte, noe som gjør det vanskelig å skaffe kunnskap om hver enkelt av disse artene. En mulig løsning på dette kan være bruk av data fra folkeforskning, som har et uutnyttet potensial og kan svare på mange vitenskapelige spørsmål knyttet til flere forskningsfelt dersom de brukes riktig. Eksempler på slike åpent tilgengelig databaser er det norske rapportsystemet for arter, Artsobservasjoner og den tilsvarende svenske Arsportalen. Det er imidlertid en stor bekymring rundt gyldigheten og kvaliteten til denne typen data, da alle kan legge inn slike data i folkeforsknings prosjekter.
For å undersøke påliteligheten til folkeforsknings data, analyserte denne studien påliteligheten på tre måter ved hjelp av folkeforskningsrapporter og profesjonelle studier av den invasive kystarten stillehavsøsteres. Dette ble gjort ved først å sjekke kvaliteten på databasene ved hjelp av visuelt kart for å oppdage observasjoner som ble ansett som falske oppføringer. For det andre ble påliteligheten til databasene undersøkt ved å undersøke tilstedeværelse av stillehavsøsters i folkeforskningsdata, disse ble verifisert gjennom feltundersøkelse av to steder i det norske og svenske kystområdet. Videre ble det generert tilfeldige steder som en sammenligning med verifiserte folkeforskningsdata og geografisk skjevhet i utvalget. Etter feltundersøkelsen ble det laget en generalisert lineær modell for å analysere påliteligheten til de verifiserte stedene. Til slutt, for å undersøke om folkeforsknings databaser er raskere med å spore spredningen av arten enn profesjonelle studier, ble det laget en generalisert lineær regresjon som sammenliknet antall observasjoner i folkeforskning og profesjonelle studier i tid og rom. Basert på resultater fra denne studien viser det seg at folkeforsknings data er pålitelige under parameterne til denne studien, og at vitenskap samlet av folket er først til å spore utvidelsesområdet i visse regioner. Ytterligere studier bør prøve å iverksette bedre måter å tolke folkeforsknings data på og dermed forbedre den generelle kvaliteten på forskning utført av folket. Dette åpner muligheter for bredere forskningsspørsmål som kan gjennomføres uten omfattende bruk av penger og ressurser. I tillegg eliminerer det bekymringer om tidsmessige og romlige begrensninger som ofte begrenser offentlig finansiert forskning og overvåking. | |
