| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i den pågående naturkrisens sosiale implikasjoner, avdekker og drøfter denne undersøkelsen hvordan natursyn, sosiale maktstrukturer og forholdet mellom mennesker og andre arter kommer til uttrykk i Nasjonal pollinatorstrategi, som er et politisk styringsdokument for ivaretakelse av pollinerende insekter i Norge. Dette gjøres ved bruk av metoden multimodal kritisk diskursanalyse. Undersøkelsen viser at strategiplanen fremmer et antroposentrisk natursyn hvor insektene har en instrumentell rolle. Naturvern blir nærmest synonymt med vern av nytteorganismer. Effektiv pollinering i et nyliberalt jordbrukslandskap og på områder hvor tilretteleggelse for pollinatorer ikke kommer i konflikt med annen bruk av områdene, vektlegges. Ville og tamme bier kommer i søkelyset, mens andre pollinatorer, som fluer, biller og sommerfugler, blir værende i periferien. Innsamling og formidling av kunnskap er sentralt i planen, mens gyldigheten av dagens kunnskap trekkes i tvil. Mennesker fremstilles som omsorgsfulle, samtidig som både ansvaret for- og alvorlighetsgraden av dagens insektsskadelige praksiser, tilsløres. Skadene er noe som «bare skjer». Pollinatorstrategien fremmer en tro på at pollinatorne kan ivaretas innenfor dagens systemer, og gjeldende samfunns- og næringsstrukturer, som tilrettelegger for insektsskadelige praksiser, berøres i liten grad. | |
