| dc.description.abstract | Min studie har vært en kvalitativ flercasestudie som har tatt for seg hvordan en gruppe elever med matematikkfaget 1P-Y har konstruert argumenter for å overbevise en medelev i arbeid med en problemløsningsoppgave, og hvordan elevene har formidlet argumentene ved bruk av multimodalitet. Bakgrunnen for interessen har vært blant annet i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020, der argumentasjon, problemløsning og muntlige ferdigheter er sentrale elementer i matematikkfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Det overordnede forskningsspørsmålet har vært: Hvilke elementer ved multimodal argumentasjon kommer til syne i en gruppe 1P-Y-elevers argumenter i arbeid med en problemløsningsoppgave?
Studiens perspektiv har hatt røtter i interpretivismen, der analyse og resultater ble vurdert i lys av dette. Deltagerne i studien var fire elever fra VG1 med faget 1P-Y (matematikk P for yrkesfag). Studien benyttet kvalitative metoder, med deltagende observasjon etterfulgt av et semi-strukturert oppgavebasert gruppeintervju. Elevene jobbet først med oppgaven individuelt, før de satt sammen og argumenterte mot hverandre, og til slutt ble stilt oppfølgingsspørsmål. Det ble gjort videoopptak av elevarbeidet, for å få ytterligere data på elevenes bruk av objekter og håndbevegelser i argumentasjonssituasjonen.
Studiens analyseverktøy hadde grunnlag i Toulmins modell for argumenter (Toulmin, 2003b), og multimodal argumentasjon (Nordin & Boistrup, 2018). I studien har muntlige, skriftlige og annen ikke-verbale data blitt samlet inn fra fire elever fordelt i to par. Elevene arbeidet med følgende problemløsningsoppgave: «Er summen av tre påfølgende tall alltid delelig med tre?». Elevenes besvarelser ble analysert og rekonstruert ved bruk av Toulmins modell, for å undersøke de ulike elementene i argumentene. Analyse ved bruk av multimodalitet hadde som hensikt å beskrive elevenes ytterligere formidling av innhold i argumentasjonssituasjonen.
Funnene viste at elevene var i stand til å konstruere argumenter som er godkjente per Toulmins definisjon, altså at de inneholdt de tre elementene påstand, data og hjemmel. Utover dette hadde noen av elevene de to ytterligere elementene ryggdekning og styrkemarkør. Videre viste funnene at de elevene som hadde omfattende argumenter med alle de fem undersøkte elementene, i større grad tok i bruk flere moduser i formidlingen av innhold til interaksjonen. Alle elevene forholdt seg stort sett til tale som primær modus, men to elever utmerket seg ved å ta i bruk håndbevegelser som primær modus, og som var essensielle for formidlingen av det matematiske innholdet i den gjeldende delen av argumentet. Studien indikerte at det kan være nyttig å gi elever innsikt i hva det vil innebære å argumentere, slik at de får bedre forutsetninger til å konstruere egne argumenter, og formidle disse til andre, både medelever og lærere. | |