| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en komparativ analyse av Barnas pressekonferanse og Pressemøte om korona-viruset. To pressekonferanser holdt av regjeringen i midten av mars 2020. Målet med oppgaven har vært å se hvordan regjeringen har tilpasset sin korona-kommunikasjon slik at den skal være forståelig for barn. Ved å gjøre en diskursanalyse basert på Hallidays sosialsemiotikk og de tre metafunksjonene som et rammeverk, har jeg sammenlignet de to pressekonferansene for å identifisere forskjeller i regjeringens kommunikasjon til to ulike målgrupper som barn og voksne. Oppgaven viser at regjeringen har gjort tilpasninger på spesielt fire områder: valg av ord, valg av tiltalemåter, setningsoppbygging og fremføring. Politikerne er flinke til å snakke til barna, og de bruker et hverdagslig og uformelt språk. Setningene er korte, ordene enkle og det er ingen vanskelige fremmedord. Blikkontakt, et åpent og tydelig kroppsspråk, samt affektivt ladde ord er med på å skape en personlig relasjon mellom taler og mottaker. Regjeringen har også tatt i bruk strategier for hvordan man best formidler skremmende nyheter til barn, som å sette ting i kontekst og vinkle problemer til noe positivt. | |
