Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGarmannslund, Per Einar
dc.contributor.authorGjedrem, Svanhild
dc.date.accessioned2023-03-07T17:24:04Z
dc.date.available2023-03-07T17:24:04Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:127910669:37079875
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3056813
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI denne oppgaven ønsker jeg å se på tilskuddsordningen for kompetanseheving i grunnopplæringen, og undersøke om strukturen på styringsverktøyet fører til ønsket måloppnåelse. Jeg har avgrenset undersøkelsen til å gjelde rektorer i Rogaland, og deres opplevelse av styringsverktøyet og utbyttet knyttet til egen organisasjon. Min ambisjon ved å undersøke styringsverktøyet er å avdekke suksessfaktorer og feller ved innføring av nye system, og å gjennom mine resultat kunne påvirke ordningen slik den er organisert i Rogaland pr. dags dato. Jeg ønsker mer spesifikt å se på om lærende nettverk som arbeidsmetode oppleves å være en fornuftig og kompetansehevende arbeidsmåte, og om rektorene opplever et partnerskap med universitets- og høyskolesektoren etter at kompetansehevingsordningen ble innført. For å finne svar på om verktøyet oppnår de oppgitte målene, har jeg benyttet en kvantitativ tilnærming gjennom spørreundersøkelse laget i Survey Exact. Jeg benytter teori knyttet til New Governance for å belyse innføringen av styringsverktøyet i offentlig sektor, og vurderer styringsverktøyet opp mot Salomons kriterier for styringsverktøy, og trekk ved disse. Til slutt har jeg sett på teoretiske og forskningsbaserte styrker og svakheter ved lærende nettverk som arbeidsmetode, for å kunne undersøke hvordan arbeidsformen oppleves i skolene i Rogaland. Hovedtendensen gjennom det empiriske datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen beskriver i all hovedsak at jo mer en har tatt verktøyet i bruk, jo mer utbytte opplever en å ha av både nettverkssamarbeid og partnerskap med UH-sektoren. Det fremkommer også av undersøkelsen at rektorene opplever ordningen ulikt innad i fylket. Jeg har prøvd å se på sammenhenger mellom årsak og utbytte, hvem som opplever utbyttet størst, og hvilke faktorer de opplever mest utbytte på. Funnene i undersøkelsen kan tyde på at ordningen må få enda bedre fotfeste i de enkelte av kommunene og skolene før en kan ta en helhetlig vurdering på om styringsverktøyet oppnår de mål det er ment å oppnå.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleStyringsverktøy i offentlig sektor I hvilken grad opplever rektorer i Rogaland at desentralisert ordning for kompetanseutvikling fører til økt kollektiv kompetanse på den enkelte skole?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel