| dc.description.abstract | Gjennom denne oppgaven undersøker jeg studentfrafall ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA), og hvilke faktorer som potensielt kan påvirke frafallet. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse har jeg innhentet svar fra 78 studenter som studerer sosiologi, statsvitenskap og sosialt arbeid. Både bachelor- og årsstudentene er inkludert fra fagdisiplinene. Bachelor i sosiologi, i statsvitenskap og i sosialt arbeid er tre studieprogrammer med en frafallsprosent per tredje semester som, ifølge fakultet for samfunnsvitenskap, er høyest ved sosiologi bachelor og lavest ved sosialt arbeid. Problemstillingen min går ut på å undersøke hvilke faktorer ved studentene og studieprogrammet som kan bidra med å forklare forskjellen i frafallsprosenten, og hvorvidt det foreligger forskjeller mellom studieprogrammene i studentenes inntrykk av deres studieprogram, studieinnsats og studiesituasjon. Basert på disse funnene koblet opp mot relevant teori diskuterer jeg også hvordan UiA kan bidra med å forhindre studentfrafallet.
Spørreundersøkelsen som studentene mottok involverer en rekke spørsmål rundt studentenes bakgrunnsvariabler, valgsikkerhet, valg av lærested og hvor fornøyde de er med ulike områder ved studieprogrammene sine. I tillegg blir de spurt om egen motivasjon, studieinnsats og tidsbruk. Mitt vitenskapsteoretiske grunnlag gjør at kontekstuelle faktorer også må medregnes i studien. Koronapandemien blir tatt hensyn til, og studentene får spørsmål både om digital undervisning, og i hvilken grad studentene har blitt preget av pandemien, både faglig og sosialt. Av studentene som har svart på undersøkelsen er flest kvinner. Studentene har stort sett karakterer på 4,0 og oppover fra videregående skole, mens deres foreldres høyeste fullførte utdanning varierer fra videregående skole til høyere utdanning over 4,5 år.
Ved noen av områdene studentene blir spurt om når det gjelder sitt studieprogram og egen studiesituasjon forekommer det systematiske forskjeller mellom studieprogrammene, og mellom fagdisiplinene sosiologi og statsvitenskap. Blant annet er studentene ved statsvitenskap mer fornøyde enn sosiologistudentene når de blir spurt om undervisningen er engasjerende, at pensum blir formidlet på en god måte, at undervisningen er lagt opp til aktiv deltakelse og at den faglige introduksjonen har vært god. Studentene på statsvitenskap er også mer enige i at deres studieprogram er faglig stimulerende, samt at det sosiale miljøet på deres studieprogram er bra. De bruker også mest tid på studiene, og opplever i størst grad at studieinnsatsen deres er høy. Studentene ved sosialt arbeid er mest fornøyde med arbeidslivsrelevans, og her er sosiologistudentene minst fornøyde. Studentene ved sosiologi oppgir i minst grad at de er motiverte for studiene, at de går på det studieprogrammet de vil gå på og at de var sikre i sitt valg av studium. De bruker også lite tid på studiene, og opplever i liten grad at studieprogrammet deres motiverer til studieinnsats. Samtidig er det disse studentene som også har blitt mest negativt påvirket av koronapandemien med tanke på motivasjon og studieinnsats.
Til tross for at de fleste respondentene ikke rapporterer at de har vurdert å slutte ved studiene, er det også studentene ved sosiologi som i størst grad oppgir at de har vurdert det. For UiA sin del viser funnene i denne oppgaven at det er viktig for utdanningsinstitusjoner å aktivisere studentene for å øke deres motivasjon, fordi dette kan forhindre frafall. I tillegg bør UiA legge til rette for en bred studentmasse med ulik erfaring med akademia. Dette bør gjøres gjennom en samkjørt oppstart og koordinering av ulike ressurser, informasjon, veiledning og undervisning. Gjennom å sørge for et læringsmiljø som aktiviserer studentene, hvor også undervisningen varieres kan man bidra til å forhindre at noen studenter faller fra. Forholdet mellom studentene og de faglig ansatte burde også prioriteres, og studentenes behov for veiledning bør anerkjennes. De ulike faktorene som kan påvirke sannsynligheten for studentfrafall oppsummeres i en modell i konklusjonen. | |
