| dc.description.abstract | Skolen er en viktig arena med tanke på integrering. Formålet med denne oppgaven er å få en dypere innsikt i læreres arbeid med integrering av minoritetselever i klasserommet og hvordan lærerne tilrettelegger for nyankomne elever som kommer fra innføringskole og skal over i ordinær skole. Oppgaven har et kvalitativt design og er basert på kvalitative intervjuer med åtte lærere på sju ulike skoler, hvor en av skolene er en innføringskole.
Gjennom materialet kommer lærernes perspektiver på integrering fram og hvordan de arbeider for å integrere minoritetsspråkelige elever. I arbeidet med integrering forteller lærene om ulike tiltak som de har gjort selv i klasserommet eller generelt på skolen. Lærerne har ulike syn på og forståelser av begrepet integrering. Mange av lærerne opplever at elevene som overføres fra innføringskolen til ordinær skole ikke er godt nok forberedt. Innføringskolen jobber med å gjøre elevene så «integrerbare» som mulig gjennom en tidsramme på to år. Det fokuseres også mye på at elevene skal integreres gjennom kartlegging, tester og målinger av deres kunnskap. Lærerne arbeider med integrering på ulike måter, både gjennom synliggjøring av kultur, arbeid med språk, samarbeid med foreldre og med relasjonsarbeid i klasserommet. De peker også på mange utfordringer i dette arbeidet.
Lærerne opplever utfordringer med integreringsarbeidet gjennom mangel på tid og ressurser for å følge opp nyankomne minoritetsspråkelige elver. De opplever også lite samarbeid med innføringskolen og at mange minoritetselever overføres for tidlig. De manglende samarbeidet med innføringskolen skyldes også manglende ressurser. Andre utfordringer lærerne møter på i arbeidet med integrering er i sammenheng med språk, foreldre og i møtet med ulike kulturer. Lærerne ved innføringskolen opplever også å være i en skvis mellom et ønske om å følge opp minoritetselevene, og et krav om å gjøre dem «integrerbare» og få dem over i ordinær skole i løpet av to år. | |