| dc.description.abstract | Gutter og deres psykiske helse er underrepresentert i forskningen, dette til tross for at det er dem som oftest faller utenfor og er, i større grad, utsatt for frafall (NOU, 2019). Det er også lite forskning på folkehøyskolen som institusjon og hvilken rolle den spiller for veien inn i voksenlivet. Formålet med denne oppgaven er å kaste lys på guttenes indre verden og spre forståelse av unge gutter, i form av; hvilke verdier og drømmer de verdsetter, hva de blir påvirket av, hvilke bekymringer de bærer med seg og hvordan de håndterer disse. For å kunne gjøre dette, tar jeg for meg følende problemstilling; «Hvilke fremtidsvisjoner har gutter og hvilken rolle spiller folkehøyskolen i deres nåværende livsfase?» Oppgaven bygger på seks kvalitative intervjuer med gutter i overgangsfasen mellom videregående skole og voksenlivet. For å få gutter som befinner seg i denne fasen, har jeg rekruttert dem fra folkehøyskolen. Et formål med oppgaven er derfor også å utforske guttenes opplevelse, tanker og erfaringer av folkehøyskolen, samt få kjennskap til hvilken rolle folkehøyskolen spiller i deres livsløp og for deres fremtidsvisjoner. Under intervjuet ble guttene spurt om hva som innebærer deres fremtidsvisjoner og hvorfor de valgte folkehøyskolen. De ble bedt om å dele tankene sine om temaer som; bekymringer, frykt, press, etablering, kjærlighet, venner, bosted, yrke og utdanning.
Funnene viser til at fremtidsvisjoner er et komplekst fenomen. Fortellingene er sterkt preget av bekymring. Guttene frykter å velge feil og beskriver et press om å velge noe fornuftig og prestere bra – når de først er så privilegerte og har valgfrihet i velferdssamfunnet de lever i. De opplever et indre press, som formes av utenforstående faktorer. Guttene opplever også sterke samfunnsforventninger til det å være mann, samtidig som mannsrollen er uklar og i endring grunnet samfunnsendringer. Dette opplever guttene som utfordrende i tiden der de skal danne seg selv. Guttenes assosiasjoner til å være mann og idealet som fremstilles i samfunnet, stemmer ikke overens med deres egne tanker og verdier. De havner i spenning mellom å utvikle seg selv, og være som mannen skal være. Folkehøyskolen bidrar som en buffer på ulike måter i den usikre livsfasen de er i. Den beskrives som en sosial arena som gir elevene en pause fra livet, tid til refleksjon og til å finne ut av ting.
Folkehøyskolen frigjør ulike former for press; som skole-press, sosialt press og drikkepress. Institusjonen bidrar også til personlig utvikling, og til større aksept for andre mennesker. Jeg har i oppgaven anvendt flere teorier av samtidsdiagnostikerne, maskulinitetsteorier og annen relevant teori, for å forstå guttenes fortellinger. | |
