Tilrettelegging for videreutvikling av lesekompetansen
Abstract
Formålet med denne studien var å undersøke leseprosessen til elever med dysleksi på videregående skole, og finne ut hvordan norsklæreren kan tilrettelegge for best mulig videreutvikling av lesekompetansen. Gjennom en lesetest, ble elevenes bevissthet rundt egen bruk av lesestrategier undersøkt. Etter at lesetesten ble gjennomført, ble det gjennomført både elevintervjuer og lærerintervjuer. Studien undersøkte forskningsspørsmålene: (1) Hvor bevisste er elevene på sin egen leseprosess og valg av lesestrategier? (2) Hva mener elevene lærerne bør gjøre for å tilrettelegge for en best mulig læringsprosess i et klasserom med dysleksi blant elevgruppen, og (3) Hvilke tiltak og tilpasninger mener lærerne er mest gunstig i møte med dysleksi, og mener lærerne at de har nok kunnskap og kapasitet til å iverksette disse?
Lesetesten avdekket manglende kompetanse tilknyttet lesestrategier hos flere av elevene. Dette samstemmer med resultater fra PISA 2018 som viser at norske elevers kompetanse til å vurdere egnede lesestrategier for å huske og forstå en tekst er under gjennomsnittet for OECD. Et annet oppsiktsvekkende funn er en elev sitt sitat som reflekterer elevens manglende kunnskap tilknyttet formålet med å bruke lesestrategier. Eleven vet rett og slett ikke hvorfor man bruker lesestrategier, og det er bekymringsfullt på videregående skole.
Elevene og lærerne har under intervjuet gitt uttrykk for tiltak og tilpasninger de mener egner seg tilknyttet skolehverdagen med dysleksi. Flesteparten av elevene trekker frem høytlesning som en god arbeidsmetode for dem. Flere nevner også at høytlesning med lesestopp gjør at de forstår teksten bedre. Ellers er pensumbøker tilgjengeliggjort på lydbok og pensumbøker med sammendrag eksempler på hjelpemidler som elevene setter pris på i skolehverdagen sin.
Lærerne uttrykker bekymring rundt sen oppdagelse av dysleksi, og trekker frem særlig bekymring tilknyttet vaner hos elevene. Dersom elevene ikke utvikler gode vaner som inkluderer å bruke hjelpemidlene de har tilgang til, kan det resultere i at færre elever faktisk bruker hjelpemidlene på videregående. Dette kan forhindre lesekompetansen i å utvikle seg. Lærernes praksis tilknyttet høytlesning er forenelig med elevenes ønsker. Alle tre lærerne uttrykker at høytlesning er å foretrekke, deriblant fordi det er enklere å kontrollere elevenes forståelse underveis.
Studien presenterer flere hensyn en norsklærer bør ta. Denne studien gir dermed innblikk i hvilke tiltak og tilpasninger en norsklærer bør iverksette i møte med dysleksi i videregående skole.