| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvordan treningssenterkjeden SATS har kommunisert under «korona-året» 2020, gjennom en multimodal diskursanalyse. Ved bruk av tidligere forskning av Gjerde (2022) undersøker jeg hvilke diskurser som er fremtredende, samt hvordan dette kan si noe om holdninger. Jeg ser på tilfeller av både primærkommunikasjon og sekundærkommunikasjon, og er interessert i hvordan de henvender seg til mottakerne. Utvalget består av tekster som befinner seg i kategorien eksternkommunikasjon. Strategisk kommunikasjon utgjør dermed en viktig del av oppgavens teoretiske og analytiske rammeverk. Funnene viser at dugnadsdiskursen og krisediskursen (identifisert av Gjerde) er spesielt fremtredende. Det samme er en ansvarsdiskurs, helsediskurs og trygghetsdiskurs. Helsediskursen artikuleres i mars sammen med ansvarsdiskursen, hvor SATS påtar seg et ansvar for å ivareta folkehelsa. Gjennom artikuleringen av ansvarsdiskursen beslutter SATS å midlertidig stenge 12. mars. Dugnadsdiskursen artikuleres sammen med trygghetsdiskursen i juni og desember. Dugnadsdiskursen får delvis nytt meningsinnhold i desember, ved at bekymringen som rettes mot sårbare grupper går fra å omhandle smittevern til hvordan ivareta deres fysiske og mentale helse. Krisediskursen kommer mest eksplisitt til syne i SATS’ kommunikasjon i november, når treningssentrene trues med nok en nedstengning. SATS tilbyr imidlertid en ny forståelse av krisediskursen, og argumenterer for at ny nedstengning ikke er løsningen på folkehelsekrisa. | |
