| dc.description.abstract | Med den norske internatskolen Drumtochty Castle i Skottland under andre verdenskrig som prisme, undersøker denne masteroppgaven betydningen av skole i eksil. Målet med oppgaven er å vise betydningen av skole fra forskjellige perspektiv. Aktørene som har blitt undersøkt er: den norske eksilregjeringen i Storbritannia, de britiske myndighetene, de tidligere elevene selv, de britiske lokalsamfunnene, de andre eksilregjeringenes eksilskoler i Storbritannia, og sist det internasjonale samfunnets perspektiv og deres utvikling av samarbeid på dette feltet. Perspektivene blir analysert i sammenheng med Gunn Imsen’s tre funksjoner i skolen: den produktive funksjon, den reproduktive funksjon og den identitetsskapende funksjon.
De norske myndighetene anså eksilskolen som en arena for å holde barna trygge for sykdom og krig, for å gi dem en så god utdannelse som mulig i eksil, for å vise frem norske verdier, for å motivere nordmenn i eksil og for å holde barna så norske som mulig før hjemreisen etter krigen. Barna anså skolen som en trygg havn. Her ble de forskånet for krigshandlingene som fant sted i de større byene. Allikevel var hjemlengsel og savn etter foreldrene noe som skulle prege barna i lang tid. De britiske styresmaktene så på sin side på eksilskolene som en god arena for å påvirke andre nasjoner i en probritisk retning. Blant de øvrige eksilregjeringene ble eksilskolene i stor grad benyttet som et bånd til hjemlandet. Det var et utstrakt mål blant samtlige eksilregjeringer at man skulle hjem igjen og tiden i Storbritannia var kun midlertidig. De internasjonale aktørenes perspektiv på skole generelt var at det var en viktig fredsbyggende og -bevarende arena. Samarbeidet rundt eksilskolene fungerte som en overgang til et større og videre samarbeid mellom de allierte. Dette samarbeidet kulminerte i opprettelsen av UNESCO.
Forskningen har vist at perspektivet på skole i eksil har variert blant de ulike aktørene. Individenes personlige beskrivelser står på et annet nivå enn de store, geopolitiske diskusjonene. Det overordnende mål var ideen om en god og trygg fremtid. For å oppnå dette, måtte man holde barna så trygge som mulig før krigen var over. Det var og viktig å holde barna og de øvrige flyktningsamfunnene klare og motiverte for hjemreise. Skulle man sikre en varig fred, måtte man sikre barna og gi dem en god utdannelse basert på demokratiske verdier. | |
