Former for lek En empirisk analyse av møtet mellom barn og åpen form.

Abstract

Denne oppgaven kan leses som et møte mellom barn og åpen form. Empirien utgjør materialet fra en observasjon der barn i en barnehage får nye formelementer som er laget spesielt for denne oppgaven. Problemstillingen i oppgaven er Hvordan kan åpne former skape fantasi i barns lek? Utgangspunktet er at barn kan leke med apparater og leketøy som enten har en bestemt funksjon, eller en mer åpen utforming, der gjenstanden ikke nødvendigvis viser at er noe, nærmere bestemt har en åpen form. I pedagogikken til Friedrich Frøbel fremholdes de åpne formene som fordelaktige, da de skaper fantasi og læring. Oppgaven viser også til kunstneren Gjedrem, som med sine åpne former har laget lokale utsmykninger. Aldo Van Eyck er en arkitekt som har laget lekeplasser med tilsvarende baktanke, utgangspunktet er lekeapparater med åpen form. Denne teorien danner det analytiske rammeverket sammen med empirien fra undersøkelsen. Undersøkelsen viser at barna satte stor pris på å få nye formelementer å leke med. De brukte formelementene og omskapte dem til det de ønsket, som biler, tog, hus, butikk og hatter. De brukte egen forforståelse og fantasi i møte med formelementene. De brukte også stedet der formelementene ble plassert, på en ny måte. Observasjonen avdekket at det teoretiske rammeverket kom til syne i praksis. Formelementene ble laget som den praktiske delen av oppgaven. Materialvalg, og et bevisst forhold til utførelsen viste seg å være betydingsfullt når barna skulle leke med dem. Hovedmålet med denne oppgaven er å være et bidrag til deltakende kunst for barn, der kunsten blir en del av barnets læring og fantasi.