| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan profesjonelle arbeider med barn som pårørende til foreldre med psykiske lidelser. Denne studiens problemstilling er som følger: På hvilken måte jobber helse- og sosialfaglig personell med barn som pårørende til psykisk syke?
Mens voksne pårørende har blitt omtalt som et usynlig hjelpekorps, har barn og unge blitt beskrevet som de glemte barna. Regjeringen og stortinget har i lengre tid uttalt at pårørende må involveres i utføringen og gjennomføringen av helsetjenesten til dem de er pårørende for. I 2010 skjedde det en lovendring av helsepersonelloven § 10a, som tilsa at helsepersonell er pliktig til å ivareta barn som pårørende. Det anslås at 115 000 barn har foreldre med alvorlig psykisk sykdom i Norge i dag.
Dette er en kvalitativ undersøkelse med intervju av fem helse- og sosialfaglig personell ved distriktspsykiatrisk senter. Studien benytter seg av tematisk analyse som belyser de profesjonelles erfaringer fra arbeid med barn som pårørende ved distriktspsykiatriske sentre. Studien sees i lys av et barneperspektiv, barnets perspektiv og systemperspektiv.
Denne studiens hovedfunn er: 1) Helse- og sosialfaglig personell ved distriktspsykiatrisk senter bruker barnesamtaler som en stor del av deres arbeid i oppfølgningen av barn som pårørende. 2) Samarbeid med foreldre, andre profesjoner, fag og etater er essensielt i arbeidet med barn som pårørende for å se helhetsbildet rundt barnet og familien. Det viser seg likevel at det noen ganger kan være vanskelig å vite hvem som har ansvaret og «hvilket bord» ansvaret ligger på. 3) Deres arbeid med barna dreier seg om og frata barna skyld, skam og ansvar for deres foreldres lidelser, fordi foreldrenes psykiske lidelse kan gi barn et stort ansvar og en omsorgsrolle ovenfor sine foreldre. 4) Arbeidet innebærer å ha ulike roller, som viser seg å være vanskelig å avklare i noen tilfeller. 5) Barn kan ha vanskeligheter med å uttrykke seg når det er snakk om vanskelige temaer, de profesjonelles evner til å validere barnas følelser kan spille en sentral rolle for at barnet kan få uttrykt sitt eget perspektiv. 6) Det framkom i studien at det bare er barneansvarlige som får tilbud om kompetanseheving i barn som pårørende, og at dette er noe andre ansatte også ønsker. | |