Boformer i norske kommuner Hvilke faktorer forklarer forskjellen i boligstrukturen i norske kommuner?

Abstract

Oppgaven har som formål å belyse temaet Boformer i norske kommuner. Datamaterialet er innsamlet fra den siste folke- og boligtellingen, utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Utvalget består av 426 kommuner. For å gi et innblikk i de ekstreme forskjellene i boligstrukturen, fokuserer vi mest på de tjue kommunene med størst vekst og de tjue med størst nedgang i folketall. Modeller som omhandler husholdningsstørrelse, befolkningstetthet og boligstruktur er utgangspunktet for utforming av oppgavens hypoteser i kapittel 3. Videre gir kapittel 4 og 5 en beskrivelse av datainnsamlingen og en variabeloversikt. I kapittel 6 estimeres tre ulike regresjonsligninger for å finne den som er best egnet til å beskrive boligstrukturen. Her blir hypotesene testet ut ved bruk av lineær regresjonsligning med fire dummyvariabler for den uavhengige variabelen tettstedsbefolkning. Basert på resultatene fra hypotesetestingen kunne vi se en klar sammenheng mellom ulike variabler. Vi kom frem til at eneboligandelen i norske kommuner reduseres når andelen enpersonshusholdninger øker. For andelen husholdninger med tre eller flere personer er effekten motsatt, og eneboligandelen øker. Variabelen tettstedsbefolkning påvirker også boligstrukturen. Økt andel innbyggere bosatt i tettsted har en negativ sammenheng med andelen eneboliger, og en positiv sammenheng med andelen blokkleiligheter. Videre kom vi frem til at variabelen husholdningsinntekt varierer i takt med andelen blokkleiligheter, mens det er motsatt effekt for eneboligandelen. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom variabelen nettoinnflytting og andelen eneboliger/blokkleiligheter på kommunenivå. I tillegg valgte vi å ta med omsorgsboliger, samt syke- og aldershjemsplasser, da antall eldre i følge SSB vil vokse sterkt de neste tjue årene. Vi kom frem til at økt andel av befolkningen i alderskategorien 80 år+ vil føre til en økt andel av omsorgsboliger. Den samme konklusjonen fikk vi for andelen syke- og aldershjemsplasser i kommunen. I kapittel 7 bruker vi predikert verdi sammenlignet med faktisk verdi for boformene Enebolig, Boligblokk, Omsorgsbolig, samt Syke- og aldershjem. Differansen mellom verdiene er liten for de aller fleste kommunene, noe som indikerer at den valgte regresjonsmodellen med dummyvariabler for tettstedsbefolkning gir gode estimater. Avslutningsvis drøfter vi resultatene og konkluderer.