Revisjonsbevis generert ved bruk av dataanalyser : En casestudie av revisjonsbevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan bruk av dataanalyser forholder seg til revisjonsmetodikken. Dette gjør vi ved å undersøke hvordan revisjonsbevis innhentet ved bruk av dataanalyser forholder seg til ISA-enes krav til revisjonsbevis. Dataanalyser tas i større grad i bruk innenfor revisjon og andre bransjer, og har potensialet til å endre revisjonsbransjen betydelig. Det er forventet at de vil kunne øke revisjonens effektivitet, kvalitet og skape merverdi til kunden. ISA-ene gir ingen veiledning til hvordan revisor skal ta i bruk dataanalyser som en del av revisjonstilnærmingen, og det råder usikkerhet til hvordan bruk av dataanalyser forholder seg til revisjonsmetodikken. ISA 500 krever at revisjonsbevis skal være tilstrekkelig og hensiktsmessig. Basert på revisjonsstandardene har vi utarbeidet et rammeverk for måling av revisjonsbevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet. Dette benytter vi på revisjonsbevis som er generert ved bruk av dataanalyser, hentet fra revisjon av inntektsområdet til et virkelig revisjonsoppdrag. Funnene i denne oppgaven tilsier at tilstrekkeligheten til revisjonsbevis generert ved bruk av dataanalyser er høy. I noen tilfeller vil revisjonsbeviset også ha høy hensiktsmessighet ved at dataanalyser kan teste flere påstander på en gang, uten at det krever mer ressurser. Implikasjonen er at dette vil endre revisjonsprosessen fra identifisering av enkeltavvik som projiseres på populasjonen, til identifisering av trender og mønster. Dette kan føre til mer risikostyrt revisjon.