IFRS 9 og tapsavsetninger i norske banker : En kartlegging av ny tapsmodell for utlån

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler den nye tapsmodellen for nedskrivninger som følger av ny regnskapsstandard IFRS 9 Finansielle instrumenter. Regnskapsstandarden ble utgitt i 2014, men vil først implementeres for regnskapsåret 2018, og dermed er dens innvirkning for brukere og produsenter av regnskapet fortsatt noe usikker. Det forventes at omleggingen til ny standard vil medføre betydelige endringer for bankbransjen. Oppgaven søker dermed å gjøre rede for den nye tapmodellens innvirkninger og konsekvenser, gjennom den følgende problemstillingen: Kartlegge ny tapsmodell for utlån etter IFRS 9 for norske banker. For å begrense omfanget av en slik kartlegging vil oppgaven blant annet fokusere på implementeringsprosessen, harmoniseringen med det konseptuelle rammeverket i IFRS, og standardens påvirkning på regnskapet, rentenivået på utlån og bankenes kapitalkrav. Nåværende tapsmodell etter gjeldende regnskapsstandard IAS 39, blir kritisert for at avsetningene innregnes for sent og med for små beløp. Nedskrivningene etter IAS 39 baseres på en såkalt «incurred loss model» der bankene kun skal nedskrive når objektive tapshendelser har inntrådt. Standardsetterne søker å løse kritikken ved at IFRS 9 introduserer en tapsmodell som baseres på forventede tap. Dette medfører at tapsavsetningene på utlån generelt vil øke for bankene. Tapsmodellen krever at bankene må overvåke risikoen for mislighold på utlånene. Hovedregelen er at det skal innregnes forventede tap de neste 12 månedene, mens forventede tap over hele levetiden til utlånet skal innregnes dersom risikoen for mislighold har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Implementeringen av ny tapsmodell innebærer at bankene må gjøre mer skjønnsmessige vurderinger for å avgjøre nedskrivningsbeløpene, fordi de må ta hensyn til fremtidig og usikker informasjon. På den annen side vil kravene til noteopplysninger øke betydelig i omfang, slik at bankene må rapportere mer transparent informasjon. Det avgjørende for om tapsavsetningene blir nyttige for investors beslutningsformål, avhenger av i hvilken grad bankene klarer å lage pålitelige estimater. Datamaterialet som danner grunnlaget for oppgavens empiriske del er samlet inn ved bruk av spørreskjema. Undersøkelsen viste at ingen av bankene var ferdig med implementeringen, samtidig som svært få har kvantifisert forventede effekter i regnskapsrapporteringen. Det er flest banker som forventer at tapsavsetningene vil øke for de mest risikoutsatte kundegruppene. Et av de mest interessante funnene er at flere av bankene forventer å øke rentenivået på utlån som følge av ny tapsmodell.