Hvordan blir enhetlig ledelse faktisk tilpasset og praktisert i norske intensivenheter og hva kan forklare denne tilpasningen?

Abstract

Lovendringen om enhetlig ledelse som ble vedtatt innført i 2001 førte til mange og utfordrende diskusjoner og utfordret fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten. Jeg har derfor hatt et ønske om å se på hvordan enhetlig ledelse er implementert i norske intensivenheter 15 år etter loven ble innført. Jeg har i begynnelsen på oppgaven sett på noe av det som rørte seg i samfunnet i tiden før enhetlig ledelse ble innført. Dette for å sette enhetlig ledelse inn i en kontekst utover den diskusjonen som utspilte seg mellom leger og sykepleiere i spesialisthelsetjenestenl Jeg har utført en spørreundersøkelse som enhetsledere på intensivenheter i Norge har besvart, og har sammenlignet besvarelsen med organisasjonskartene. Dette er med på å vise at leger og sykepleiere er organisert i ulike enheter, og man kan da si at de har organisert seg bort i fra en del av problematikken om enhetlig ledelse på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten. Jeg har også pekt på at organisasjonsteorien om dekopling viser at organisasjoner kan innføre lovpålagte vedtak formelt, men samtidig fortsette uten å innføre endringene fullt ut. De blir dekoplet. En forklaring til dette kan ligge i at profesjonene (leger og sykepleiere) ønsker å lede seg selv. Det kan også forklares med stiavhengighet som betyr at organisasjoner helst vil følge den tradisjonen de har med seg fra tidligere tider. Arbeidets organisering på det operative plan er også med på å legge føringer for hvordan logistikken i hverdagen må tilpasses en døgnkontinuerlig drift. I tillegg er legenes infrastruktur i forhold til arbeidets art med på å legge føringer for arbeidet på intensiv. Alle disse tingene er med på å påvirke muligheten til å innføre endringer i ekspertorganisasjoner som er den type organisasjon sykehusene tilhører. Det viser seg gjennom arbeidet med oppgaven at det ser ut til at mye av den «gamle» to-delte fagledelsen fortsatt er med på å prege arbeidet på intensivenhetene. Det er fortsatt sykepleiere som har personalansvaret for sykepleierne. Leger og sykepleiere er organisert i ulike enheter. Det kan også se ut til at noe av den gamle maktfaktoren som er knyttet opp mot legene sin medisinske utdanning fortsatt er tilstede, selv om samarbeid er det som blir fremhevet fra flere hold.