"Vi stiller oss bare i køen" : om gjennomføring av videregående opplæring i Nissedal kommune

Abstract

Denne oppgava tar utgangspunkt i et såkalt "deviant case". Det vil si et tilfelle der et resultat ikke samsvarer med forventet resultat ut fra en kjent norm.

Jeg har tatt utgangspunkt i samfunnsdebatten om drop-out og holdt den opp mot en liten innlandskommune i Telemark, Nissedal kommune. Som lesere av oppgaven vil oppdage, har Nissedal kommune en mengde elementer som skulle tilsi høy grad av drop-out blant ungdommen. På det generelle plan er skoleresultatene lave, og foreldrenes utdanningsnivå like så. Elevene velger i høy grad yrkesfag, og bortimot alle flytter på hybel rett etter ungdomsskolen.

Til tross for dette, gjennomfører bortimot 100% av elevene fra Nissedal videregående opplæring. Og det er her jeg starter søket etter svar på hva som gir dette avviket mellom forventning og resultat, altså mitt "deviant case".

Jeg har holdt opp Nissedal kommune med sine statistikker, mot forskningen innen drop-out. Jeg har innenfor teorien sett på de tre perspektivene individ, organisasjon og omgivelser. Hvor ligger svaret? Er det hos elevene selv (individ), i grunnskolen i Nissedal (organisasjon), eller finnes svaret i kulturen (omgivelser)?

For å få svar på dette har jeg intervjuet tidligere elever, rådgivere og oppfølgingstjenesten på Nav. Mine hypoteser innenfor de tre ulike dimensjonene ble lagt fram for respondentene, hvorpå de skulle svare på i hvilken grad de synes hypotesene kunne stemme for deres virkelighet. Spørreundersøkelsen var etter en kvalitativ tilnærming, med en åpen intervjuguide. Det var om å gjøre å gå dypt og grundig inn i respondentenes egne opplevelser og betraktninger.

Svarene fra respondentene var nokså entydige – det ligger i kulturen. Å reise tidlig på hybel, og gjennomføre videregående opplæring ligger i folkesjela. Dette er noe de bare gjør, fordi alle andre før dem har gjort det samme. "Vi stiller oss bare i køen", sier de.

Denne oppgaven er et viktig bidrag til videre forskning innen drop-out, fordi vi gjennom nissedølen her får innsikt i et sett med verdier i et samfunn som skiller seg sterkt ut fra det en ellers tenker som "norm". Mens samfunnet forøvrig jager etter store prestasjoner og høye grader, er det i Nissedal en mer avslappet mentalitet og fokus på å klare seg i dagliglivet. Ungdommen vokser tilsynelatende opp med mål som innbefatter å klare hybellivet, gjennomføre den yrkesretningen man selv ønsker, for så å få seg en jobb.

Hva kan vi lære av Nissedal og hvordan kan funn i denne oppgaven bidra til videre forståelse av drop-out problematikken i samfunnet? Her er det mye å ta tak i.