Innovasjon i kommunal helse- og omsorgssektor : en case-studie av implementering av velferdsteknologi i Risør kommune.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2415030Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Etter utgivelsen av St. meld. nr. 7 (2008-2009) har innovasjon i offentlig sektor fått fornyet aktualitet. Hagen-utvalget satte senere særlig innovasjon i helse- og omsorgssektoren på dagsorden. Med utgangspunkt i allerede eksisterende teori og empiri er det kartlagt enkelte kunnskapshull som fremheves i debatten knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Med utgangspunkt i Rogers (2003) diffusjonsteori og Clark og Goodwins (2010) analytiske rammeverk er målet med denne oppgaven å kartlegge drivere og barrierer for implementering av den velferdsteknologiske løsningen «digitalt nattilsyn» i Risør kommune.
På bakgrunn av valgt forskningsdesign er det gjennomført syv individuelle dybdeintervjuer. Som et resultat av funnene i undersøkelsen og den teoretiske forankringen, konkluderes det med at pilotprosjektet omhandler implementeringen av en velferdsteknologisk løsning som også kan betegnes som en kommunal serviceinnovasjon. Serviceinnovasjonen forutsetter imidlertid også en form for organisatorisk innovasjon i den forstand at den velferdsteknologiske løsningen er avhengig av en etablert teknisk infrastruktur. Pilotprosjektet har samtidig medført en administrativ innovasjon ved at omsorgsenheten har opprettet en ny rolle blant nattevaktene. På bakgrunn av enhetens erfaring med tidligere omstillingsprosesser, samt en vellykket implementering av sammenlignbar teknologi, fremstår implementeringen som en inkrementell innovasjon. Teknologien forutsetter som nevnt en omfattende teknisk infrastruktur for å fungere. Omfanget av en slik etablering vil i forlengelsen av en avgrenset pilot imidlertid kunne betraktes som en radikal innovasjon.
Et reelt behov i kommunens daglige omsorgstjeneste, en konkretisering av satsningen, administrativ og politisk forankring, interkommunalt samarbeid, prosjektets piloterbarhet, potensialet for gevinstrealisering, opprettelsen av «superbrukere» og utarbeidelsen av interne manualer er drivere for implementeringen som er særlig fremtredende. Undersøkelsen fremhever imidlertid også en rekke barrierer for en vellykket implementering. Løsningen er først og fremst utviklet eksternt og brukerstøtten er dermed ikke ferdig utviklet eller tilpasset kommunens ansatte. Kommunen fikk videre begrenset informasjon om løsningen innledningsvis og den kommunale tekniske infrastrukturen fremsto som lite kompatibel med innovasjonen. Deltidsansatte med rullerende turnuser og en myndighetsdrevet beslutning fremheves sammen med en begrenset kapasitet fra leverandørens side også som særlig utslagsgivende
Beskrivelse
Masteroppgave innovasjon og kunnskapsutvikling - Universitetet i Agder 2016