dc.description.abstract | I dagens kunnskapssamfunn er kreativitet et fenomen som har fått mye oppmerksomhet både i
politisk og pedagogisk sammenheng. I forbindelse med skolens samfunnsmandat betraktes
kreativitet som en viktig faktor for å kvalifisere elever til et fremtidig arbeidsliv og gjennom dette
bidra til økonomisk vekst og utvikling. Samtidig er kreativitet sentralt som en del av et
kultiveringsoppdrag hvor elevenes danning og utvikling av evner som selvbestemmelse,
medbestemmelse og solidaritetsevne er kjerneelementer. Kreativitetens næringskjede er
betegnelsen på hvordan kreativitet i utdanningssystemet kan ha en sammenheng mellom
lærerutdannere, lærerstudenter og elever. Studien undersøker hvordan lærerutdanningen kan
utvikle bevissthet om og ferdigheter innenfor kreative undervisningsformer hos lærerstudenter
gjennom estetiske arbeidsformer. Studien kan betraktes som et forsøk på å sette det estetiske
høyere opp på den utdanningspolitiske dagsordenen, ved å undersøke hvordan estetiske
arbeidsformer kan være en kilde til kreativitet.
Studien baserer seg på 7 fokusintervjuer, 6 med lærerstudenter og 1 med lærerutdannere. Til
sammen har 23 lærerstudenter og 5 lærerutdannere bidratt med sine forståelser, erfaringer og
holdninger tilknyttet kreativitet i undervisningssammenheng og estetiske arbeidsformer. Videre
bygger studien på et teoretisk rammeverk bestående av utdanningspolitiske tekster om kreativitet
og lærerutdanning, samt pedagogisk- og allmendidaktisk teori og estetisk filosofi inspirert av
Feiwel Kupferberg, Lev Vygotsky, Immanuel Kant, Frederich Schiller og Wolfgang Klafki.
Estetiske arbeidsformer defineres i studien som de estetiske fagenes aktive, handlende
arbeidsmåte, hvor den lærende kan uttrykke seg selv og sin forståelse gjennom formspråk som
tale, tegning, tekst og kroppslige aktiviteter. Studien finner at de estetiske arbeidsformene innehar
elementer som er sentrale i forbindelse med en skapende, kombinatorisk og kreativ evne. De
estetiske arbeidsformene bygger på fantasien og innbilningskraften skapende aktivitet, som tillater
studenter å kombinere fagstoffet med sine egne erfaringer og opplevelser for å skape noe nytt.
Denne aktiviteten åpner dermed for studentenes følelser, frihet og tolkning, som vil være
avgjørende dersom kunnskap ikke kun skal være reproduktiv eller gjenstand for etterligning.
Analysen viser at lærerutdannere kan oppleve lærerstudenter som utrygge og redde for å slippe
seg løs å være skapende. De estetiske arbeidsformene kan utfordre de vante strukturene og tillate
studentenes frihet og utfoldelse. I pedagogikkens rom omhandler kreativitet det å formidle noe
eksisterende på en ny måte og skape mening og betydning for den enkelte, noe de estetiske
arbeidsformene kan gi lærerstudenter muligheter til. | nb_NO |