| dc.description.abstract | Studiet gjennomføres på bakgrunn av ofte tilbakevendende diskusjoner rundt fag-profesjonenes tidsbruk til kjernevirksomheten. Sykehuslegene gir ofte uttrykk for at det stadig blir mindre tid til pasientrettet arbeid som følge av at mer og mer av tiden går til administrative gjøremål, slik som rapporteringer på nøkkeltall for kvalitet og pasientsikkerhet, kvalitetsregistre, utarbeiding av virksomhetsplaner og produksjon av årsrapporter.
Vi har også hatt flere reformer de senere årene som påvirker legenes hverdag.
I 1997 ble Innsatsstyrt finansiering (ISF) innført, hvor formålet er å understøtte sørge-for-ansvaret basert på aktiveten som utføres i sykehus. I 1999 kom lovkravet om Enhetlig ledelse ved alle sykehus, og i 2000 ble sykehusene organisert i statlige foretak. I 2001 ble Fritt sykehusvalg innført. Samhandlingsreformen ble iverksatt fra 1.januar 2012.
Økte kvalitetskrav til våre pasientforløp innføres fortløpende. Det er et krav til maksimum ventetid på spesialisthelsetjenesten og ingen pasienter skal ha fristbrudd. Det er utarbeidet nasjonale krav til pakkeforløp for kreftbehandling og det skal ved hver sykehusinnleggelse vurderes om pasienten har en risiko for livstruende tilstand, kalt Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander (TILT).
Formålet med studien var således å gjøre en nærmere kartlegging av legenes tidsbruk til ikke-medisinske oppgaver som har sammenheng med rapporteringskrav i tilknytning til disse reformene.
Fagansvaret kan ikke delegeres til merkantilt personell, men mye av systemansvaret kan delegeres fra legene til sekretærene.
For å finne ut om noe om fordelingen av pasientrettet arbeid og administrative rutiner, om det blir utført oppgaver blant legene som andre kan gjøre like godt eller bedre, og om legene selv mente de har oppgaver som de mener er unødvendig at de gjør, brukte jeg flere metoder.
Jeg observerte tre leger i til sammen 7 dager i deres arbeidshverdag, jeg analyserte dokumenter som viste utviklingen i aktivitet og årsverk i to ulike år, samt om det var en endring i resultat av medarbeiderundersøkelsene. Til slutt sendte jeg en e-post til alle legene i avdelingen med spørsmål om de var av den oppfatning at de hadde oppgaver andre kunne gjøre i stedet.Observasjonsstudiet ble benyttet for å få en innsikt i legers tidsbruk, der jeg ønsket å se på hvor mye av arbeidstiden som gikk med til administrative oppgaver og hvor mye av tiden som ble brukt til den direkte pasientbehandlingen.
Her må man skille administrativ tid i to deler. En av de administrative oppgavene en lege har er at man alltid skal dokumentere all pasientbehandling og dette må skrives inn i et data-system, såkalt elektronisk dokumentasjon av pasientforløpet. Innholdet som skal beskrive et behandlingsforløp er legens ansvar og kan ikke delegeres. Men sykehuset kan ha ulike rutiner for hvordan man får synliggjort dette i det elektroniske systemet. En metode er at legen dikterer det som skal dokumenteres og sekretæren skriver dette inn i den elektroniske journalen. En annen måte å gjøre det på er å benytte et system for talegjenkjenning hvor det som legen dikterer, skrives direkte inn i systemet basert på en talegjenkjenning. Tale konverteres til tekst gjennom et eget dataverktøy. Da må legen i tillegg velge hvilke mal dokument skal ha, hvem som er mottakere av dokumentet og de må også registrere alle kodene for utførte prosedyrer og for sykdommer som har hatt betydning under sykehus-oppholdet.
I tillegg til de kliniske administrative oppgavene finnes det en rekke pålagte oppgaver som påløper grunnet nasjonale og interne pålegg om rapportering som går på kvalitet, sikkerhet og måltall innen økonomi og effektivitet. I min studie er det disse administrative oppgavene jeg ønsket å se hvor mye av arbeidstiden som medgår.
Tidspunktet for mitt feltarbeid og utvalget av respondenter vil ha en betydning for resultatet, sammen med hvilket nivå legene jobber på. En seksjonsoverlege har mange andre tilleggs-oppgaver enn leger ellers. Seksjonsoverlegen skal utarbeide årsrapporter og de skal utarbeide virksomhetsplaner for neste år eller ha innspill til strategiplaner med både kortsiktige og langsiktige perspektiver. Tidspunktet for observasjonen var ikke påvirket av denne typen ekstraarbeid.
I tilknytning til Innsatsstyrt finansieringsordning må legene kvalitetssikre at alle utførte prosedyrer og aktuelle sykdommer under oppholdet har blitt kodet i henhold til internasjonale standarder. Dette er et arbeid som må gjøres innen gitte frister, men som ikke hadde tidsfrist i det tidsrommet jeg observerte en leges daglige oppgaver i avdelingen.
Det må også tas høyde for at vår avdeling i flere år har hatt fokus på oppgaveglidning, der det har blitt overført administrativ pasientoppfølging fra legene til sekretæren. Avdelingen harogså fått tilført ekstra ressurser til merkantil tjeneste for kvalitetssikring av de registrerte data i vårt pasientadministrative system (PAS), som heter DIPS (Distribuert informasjons- og pasientsystem i sykehus). En slik tilførsel av ressurser fikk avdelingen over budsjettet i 2015.
I min studie er slike oppgaveglidninger ofte benevnt som Rett person på rett plass. Med Rett person på rett plass menes at oppgaver skyves på, slik at eksempelvis skal ikke leger behøve å gjøre administrative oppgaver som en sekretær er utdannet til å gjøre og kan gjøre like bra eller bedre. Denne fordelingen av oppgaver krever en jevnlig og god kommunikasjon mellom faggruppene.
Feltarbeidet mitt gikk ut på en kontinuerlig observasjon av enkeltleger gjennom en hel arbeidsdag. Dette har gitt nærhet og innsikt slik at jeg bedre har vært i stand til å kunne sette meg inn i hvordan legene benyttet tiden i løpet av arbeidsdagen. Resultatet viser, kanskje overraskende, at det ble brukt forholdsvis lite tid på administrative gjøremål i tilknytning til rapporteringer. Det kan ha sammenheng med måten avdelingen er organisert på og at merkantil personale her på denne avdelingen gjør mesteparten av rapporteringsoppgavene for legene.
I dokumentanalysen ble det søkt i tilgjengelige data internt i helseforetaket i den hensikt å vurdere om forholdet mellom årsverk fordelt på fagene leger, administrasjon og merkantilt personell var endret. Her brukte jeg data fra årene 2005 og 2015 og satte disse opp mot aktivitetstallene i avdelingen. I tillegg benyttet jeg også resultater fra de årlige medarbeider-undersøkelsene i Sørlandet sykehus HF for årene 2010 og 2015 for om mulig å få et innblikk i hvordan legene opplever arbeidsmiljøet og sin egen arbeidshverdag og om deres oppfatning har blitt endret i undersøkelsesperioden.
Det har vært en utfordring å finne tilgjengelige data og definere hva som er en administrativ funksjon versus pasientrettet arbeid. Organisasjonen vår er i en kontinuerlig endring. Oppgaver som før lå sentralt i stabsfunksjoner internt i foretaket er flyttet ut til eksterne samarbeidspartnere og internt har vi også funksjonsfordelinger med tilhørende endringer av avdelingstilhørigheten.
Jeg kan ikke se at de administrative stillingene har økt på bekostning av legeårsverk, slik det hevdes. Det er en økning i pålagte krav som gjør at sykehuset må ha bemanning til dette, men en sekretærstilling er mer kostnadseffektiv enn å ha en lege til slikt arbeid. Utvikling innen dataverktøy og datakommunikasjon har frigjort sekretærens tidligere tidsbruk på papirjournal.Det er nå en elektronisk kommunikasjon med primærlegene, kommunene og andre samhandlingspartnere.
Jeg har også hentet inn data i form av en enkel spørreundersøkelse med noen få spørsmål om hvordan leger har erfart å ivareta administrative gjøremål. Denne undersøkelsen ble sendt ut som e-post til alle de 50 legene i avdelingen. Spørsmålene skulle søke å belyse om legene erfarte eller opplevde at deler av de daglige arbeidsoppgavene de har var unødvendige eller uhensiktsmessige. En uhensiktsmessig oppgave defineres som en oppgave som legen er pålagt å utføre, men som andre faggrupper, eksempelvis merkantilt personale, like gjerne kunne ha utført.
Tilbakemelding på mitt spørsmål om oppgaver som oppleves som unødvendige eller urimelige, var få. Det ble sendt ut en e-post til 50 leger i avdelingen, og bare 5 leger gav en tilbakemelding på denne. En årsak til den lave responsen kan være at legene ved avdelingen er av den oppfatning at arbeidsoppgavene i liten grad er irrelevante, urimelige eller unødvendige. Det at denne avdelingen som her er undersøkt har fått tildelt flere merkantile ressurser har sannsynligvis bidratt til å avhjelpe de administrative oppgavene blant legene.
En av oppgavene legene i avdelingen er pålagt å gjøre, er å sikre at de gir melding om koder fra de internasjonale kodeverkene for sykdom og behandling og dette skal registreres i pasientsystemet. Dette ble spesielt fokus på etter innføringen av nevnte ISF-ordning. For å sikre at avdelingen får sin inntekt må de i tillegg kvalitetssikre hva deres legekollegaer i den enkelte seksjon har valgt av koder for å identifisere diagnoser og prosedyrer. Dette er en oppgave legene mente andre kunne ivareta på deres vegne.
På grunn av den lave responsen på e-postundersøkelsen må disse svarene tolkes med varsomhet. Det kan tenkes en står igjen med de mest kritiske og negative som har svart og at dette ikke er representativt for det store flertallet av leger ved medisinsk avdeling. | nb_NO |
