dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan den kvinnelige forfatter er representert og blir
fremstilt i enkelte norskfaglige læreverk for den videregående skole, gjennom det 20.
århundret. Lærebøkene jeg har valgt, skal fungere som nedslagspunkter over en periode på
nesten 100 år; Litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Ord i tid (1981-1985) og Panorama
(2006).
Som et utgangspunkt for å analysere de tre læreverkene, har jeg brukt Bente Aamotsbakkens
rapport fra 2003 «Skolens kanon – vår viktigste lesedannelse?», som er en generell studie av
norskfaglige antologier. Jeg bruker kjønnsteoretiske impulser fra Pierre Bourdieu, Toril Moi
og Rune Gade for å kunne belyse utvalgskriteriene som ligger til grunn for en litterær kanon.
Første del av oppgaven består av en teoretisk del som belyser kanontradisjonene som finnes i
Norge. Her viser jeg sammenhengen mellom den generelle litterære kanon og den kanon som
finnes i skolen. Videre viser jeg hvilke faktorer som ligger til grunn når kvinnelige forfattere
kanoniseres.
Hoveddelen består av tre analysekapitler som hver for seg undersøker ett læreverk.
Analysekapitlene består av kvantitative og kvalitative analyser som henter inspirasjon fra
Norman Faircloughs teori om kritiske diskursanalyser. Her viser jeg både antallet kvinnelige
forfattere som er inkludert i lærebøkene, samt hvilke ord, bilder, tekstutdrag og oppgaver de
presenteres gjennom. I oppgavens avsluttende del sammenligner og sammenfatter jeg de ulike
132
lærebøkenes fremstillingsmetoder av de kvinnelige forfatterne. I tillegg peker jeg på
utviklingstendenser mellom de ulike lærebøkene.
Mitt viktigste bidrag til litteraturforskningen med denne masteroppgaven er å skape en
bevissthet om at kvinnelige forfattere i større grad kunne vært inkludert i den norske
skolekanon. I tillegg har jeg ønsket å sette fokus på forskjeller i fremstillingen mellom
kvinnelige og mannlige forfattere i lærebøker.
Lærebokanalysene har resultert i ulike og tidvis overraskende funn. For eksempel er Ord i tids
(1981-1985) presentasjon av kvinnelige forfattere tydelig preget av historisk-biografiske
elementer. Herman Ruges Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925) vektlegger i mindre
grad de kvinnelige forfatternes levde liv, sammenlignet med det senere læreverket Ord i tid.
Videre kan det se ut som at Ord i tid gir mye oppmerksomhet til én enkelt kvinnelig
samtidsforfatter for å dekke over den sprikende forskjellen mellom antall kvinnelige og
mannlige samtidsforfattere. Tidsnære Panorama (2006) er også preget av et skjevt forhold
mellom mannlige og kvinnelige forfattere, hvilket kan være et resultat av en manglende
godkjenningsordning. Utvalget av kvinnelige forfattere virker tilfeldig, og kan gi et uheldig
inntrykk av at de kvinnelige forfatterskapene er av mindre betydning. | en_US |