Den mediale forfatteren og virkelighetseffekten John ErikRiley og Blår

Abstract

I denne oppgaven har jeg ønsket å se på om Rileys Blår kan si oss noe om hvordan medienes regissering av virkeligheten påvirker bevisstheten vår og måten vi oppfatter ”verden” på. Jeg valgt å ha hovedfokuset på Rileys utgivelse Blår, men i tillegg har jeg sett på de andre utgivelsene hans for å se om det er noen temaer fra tidligere utgivelser i forfatterskapet som Riley vender tilbake til i Blår. Begrepet som omhandler Historien med stor H, glemselens poetikk, og forholdet mellom media og virkelighet, er temaer jeg mener går igjen i Rileys forfatterskap. Han er en forfatter som er opptatt av at ulike stemmer og perspektiver må få komme til uttrykk. Og han er også opptatt av det etiske og moralske sidene ved å skrive. I Blår er hovedtematikken, slik jeg analyserer boka hvordan vi, som moderne medieforbrukere til stadighet blir blendet av mediene. Gjennom mediene ”erfarer” vi hendelser, som blant annet bildene fra 11.september 2001, og ved hjelp av språket, prøver vi å omfavne og forstå de bildene som media formidler. I denne oppgaven har jeg knyttet nyhistorismen opp til lesningen av Blår. Jeg har også knyttet tematikken i Blår opp mot noe av de tidligere utgivelsene til Riley, fordi jeg mener at ulike begreper, som ”Historien med stor H” og ”glemselens poetikk”, tas opp igjen i Blår. I fortolkningen av Blår mener jeg også at den implisitte forfatter er viktig dor hvordan tekstene tolkes. Riley er en særdeles bevisst forfatter som tar i bruk ulike litterære grep for å forvirre og lede leseren. Bokens oppbygning og bruddflatene mellom de ulike tekstformene og bruken av både norske og engelske tekster er helt avgjørende for hvordan boken oppfattes som helhet. Riley blander sammen ulike sjangre og sjonglerer mellom fiktive og faktiske opplysninger. Dette skaper en vedvarende usikkerhet som påvirker selve lesningen og fortolkningen. 97 Blår er en bok som kan regnes inn under sjangeren med 9/11-relatert litteratur. I Blår vektlegger Riley at man bør beholde tvisynet og være kritiske ovenfor mediene. Tekstene understreker hvor vanskelig det er å opprettholde skillet mellom fiksjon og virkelighet. Mediene og det maktspråket vi presenteres for kan være vanskelig å gjennomskue, men tekstene i Blår oppmuntrer til en kritisk holdning ovenfor massemediene og deres regisserte fremstilling av virkeligheten.