Meglernøytralitet : i hvilke situasjoner utfordres meglernøytraliteten?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/139114Utgivelsesdato
2007Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgavens tema er konfliktløsning og megling som metode for å løse konflikter. Jeg har rettet
søkelyset mot meglerrollen og utfordringer knyttet til megleren som nøytral tredjepart i en
konflikt. Min problemstilling er: I hvilke situasjoner utfordres meglernøytraliteten? For å
belyse dette spørsmålet har jeg intervjuet åtte meglere, fra to ulike arenaer. Jeg har intervjuet
fire voksne konflitrådsmeglere ved et konfliktråd, og fire barn som er elevmeglere på en
barneskole.
Innledningsvis har jeg redegjort bakgrunnen for valg av oppgavens tema, og presentert et
utvalg av tidligere forskning og litteratur om megling. I kapittel 2 har jeg redegjort for
begrepet megling. Videre har jeg presentert konfliktrådet, sagt noe om hvem som er meglere
og hvordan fasene i en konfliktrådsmegling er. På samme måte har jeg presentert
skolemegling og elevmegling, fortalt hvem som er elevmeglere og gjort rede for fasene i en
elevmegling. Jeg har bl.a. hentet teori omkring megling fra Liv Mørland og Ingrid K. Hasund
& Ida Hydle. I dette kapittelet har jeg også belyst nøytralitetsbegrepet. Videre har jeg sett på
hva det innebærer å skulle opptre profesjonelt i en bestemt rolle. Jeg har også viet
nærhetsetikk, og makt og tillit i møte mellom mennesker, oppmerksomhet. Det har jeg bl.a.
gjort med utgangspunkt i Knud E. Løgstrup og Ole Thyssen sine tekster.
I kapittel 3 har jeg redegjort for mitt valg av metode. For å få tilgang på opplevelsesnær
informasjon valgte jeg å foreta kvalitative intervjuer. I dette kapittelet har jeg gjort rede for
hvordan jeg valgte ut informanter, hvordan intervjuguiden ble til, intervjuprosessen og sagt
noe om oppgavens gyldighet.
Meglernøytraliteten kan bli utfordret i ulike situasjoner. I kapittel 4 har jeg presentert mine
funn i tre hovedsituasjoner. Det var interessant å se at både konfliktrådsmeglerne og
elevmeglerne opplever at meglernøytralieten kan bli utfordret i omtrent samme type
situasjoner. Den første situasjonen meglerne kan oppleve at nøytralieten blir utfordret er i
situasjoner der meglerne føler anti- eller sympati med en part. Den andre situasjonen er når
meglerne opplever ubalanse i maktforholdet mellom partene. Den tredje situasjonen er knyttet
til stemningen i meglingsrommet. Jeg fant at nøytraliteten kan bli satt på prøve i meglinger
der både stillhet og kaos råder.
86
I kapittel 5 har jeg tatt utgangspunkt i de tre hovedsituasjonene der meglere kan oppleve at
nøytraiteten blir utfordret. Jeg har analysert hvordan meglerne responderer i de ulike
situasjoene. Videre har jeg drøftet meglernes måter å respondere på i lys av teori. Både
konfliktrådsmeglerne og elevmeglerne responderte tilnærmet likt i situasjoner der meglerne
følte anti- eller sympati for en part. Meglerne responderte ved å aktivt handle for å skape tillit.
Meglerne var også opptatt av å skjule sine egne følelser for partene.
Det er meget interessant å se at konfliktrådsmeglerne og elevmeglerne responderte på ulike
måter i situasjoner der meglerne opplevde ubalanse i maktforholdet mellom partene. Jeg fant
at konfliktrådsmeglerne handlet bevisst for å utjevne ubalansen i maktforholdet mellom
partene. De responderte for å støtte “den svake part” bl.a. ved å bruke sitt språk og
kroppsspråk, og ved å tilby formøter. Konfliktrådsmeglerne kan også tilby “den svake part” å
ta med seg en støttespiller inn i meglingen. Jeg fant at elevmeglerne ikke har samme evne
eller vilje til å respondere for å støtte den ene parten, som konfliktrådsmelgerene. Hvorfor
elevmeglerne ikke responderer for å utjevne skjevheten mellom parter er et interessant
spørsmål som er verd å komme tilbake til i en annen anledning.
Stemningen i meglingsrommet kan variere fra stillhet til høylytt utagering. Det er interessant å
se at også i denne situasjonen responderer konflitrådsmeglerne og elevmeglerne på svært
ulike måter. Konfliktrådsmeglerne aksepterer og respekterer at både stillhet og sinne er
naturlige reaksjoner i en konflikt. Meglerne opplever disse reaksjonene som utfordrende og
krevende, men de lar det likevel være rom for partene til å reagerere og utagere høylytt.
Konfliktrådsmeglerne responderer ved å være tålmodig i stemningen, enten det gjelder stillhet
eller utagerende verbalitet. Konfliktrådsmeglerne reagerer også ved å gjøre bevisste grep for å
komme videre i situasjonen. De kan for eksempel stille bevisste spørsmål, foreslå løsninger
eller gå andre omveier for å komme videre i prosessen. Elevmeglerne oppgav at også de stiller
spørsmål og foreslår løsninger for å komme videre i meglinger der meglingen preges av tause
parter. Hvis det ikke fører frem truer elevmeglerne med å avbryte meglingen hvis partene ikke
begynner å prate. Krangling og negativt språk under meglingen er ikke tillatt. Hvis
elevmeglerne opplever dette “truer” de med å avbryte meglingen.
Underveis i kapittel 5 har jeg drøftet meglernes måter å respondere på i lys av teori. Jeg fant i
hovedtrekk at meglerne responderer meget bevisst og engasjert i meglingssituasjonene. Hvis
87
disse aktive handlingene vurderes i lys av Tønnesen sin redegjørelse for begreptes betydning,
ser jeg at meglerne ikke kan anses som nøytale. Hvis man derimot ser meglernes handlinger i
lys av Hareide sin definisjon av nøytralitet, kan man si at meglerne er nøytrale. Dette fordi
meglerne, ved sin bevisste måte å respondere på, ikke ønsker å oppnå et bestemt resultat i
saken.
Jeg fant at både konfliktrådsmeglere og elevmeglere på hver sine måter er sin rolle bevisst og
opptrer profesjonelt i rolleutøvelsen. Det er en balansegang for meglerne å skulle opptre
profesjonelt, samtidig skal de fremstå som autentiske personer. Jeg fant at meglerne klarer
denne balansegangen meget bra. Jeg fant at meglerne, med sine måter å respondere på, i lys
av Thyssen sine kriterier for profesjonalitet, opptrer på en profesjonell måte i deres møte med
partene. Noen av sakene meglerne megler i, kan være av en slik karakter at det gir megleren
sterke personlige inntrykk. Derfor ser jeg at det er viktig at henholdsvis konfliktrådets ansatte
og meglingskoordinatoren i skolemeglingen er bevisst dette, og stiller seg tilgjengelige for
oppfølging av meglerne i etterkant av gjennomførte meglinger.
Løgstrup er opptatt av at det alltid finnes makt i møtet mellom mennesker. Jeg fant at
meglerne ikke er bevisst den makten de har i møte med partene. Bevissthet omkring den makt
som finnes i møte mellom mennesker, er viktig fordi meglerne, ved bevisthet, kan handle til
det beste for den andre. Løgstrup er også opptatt av at mennesker i møte med andre skal
handle uselvisk. Dette med tanke på at den andre skal få det bedre. Slik jeg ser det kan
motstykke til uselviskhet bli utbrenthet. Utbrenthet er et fenomen som stadig stiger i omfang i
dagens samfunn. Jeg ser at det her blir en balansegang for meglerne. Meglerne skal takle alle
inntrykk en meglingssituasjon kan gi på en profesjonell måte. Samtidig må de ta vare på seg
selv. Hvis de ikke tar vare på seg selv, kan de i verste fall komme til et punkt der de ikke er i
stand til å utføre sin rolle som megler på en god måte.
Jeg ser at det er meget viktig for meglere med å være bevisst hvilke type situasjoner som kan
utfordre meglernøytraliteten. Disse situajsonene bør settes i fokus både i megleropplæringen
og den videre oppfølgingen, ikke bare av konfliktrådsmeglere og elevmeglere, men av
meglere på ulike arenaer i samfunnet. Ved å diskutere og reflektere rundt ulike måter å
respondere på, får meglerne ny kunnskap og bevissthet om sitt eget arbeid i rollen som
megler.
88
Jeg mener at det å knytte nøytralitetsbegrepet, som en selvfølge og et krav, til meglerrollen
ikke er hensiktsmessig. Jeg mener dette fordi meglere i møtet med mennesker opptrer med en
deltagende og engasjert innstilling. Meglerne gjør dette med tanke på å legge best mulig
tilrette for at partene som er i konflikt skal komme frem til en løsning. I noen situasjoner føler
meglerne empati for en den ene parten. Jeg finner ikke begreper som aktiv, deltagende,
engasjert, bevisst, empati og makt forenelige med nøytralitetsbegrepets opprinnelige
betydning, og begrepets synonymer. Skal begrepet fortsatt knyttes til meglerrollen, bør
meningsinnholdet og betydningen av nøytralitetsbegrepet diskuteres og tydeliggjøres.
Jeg støtter meg til Arne Værland, som uttalte i et intervju med Fædrelandsvennen 23.01.07, at
meglerne opptrer som møteledere. Jeg ser at møteleder kan være et godt uttrykk å knytte til
meglerrollen. Dette fordi jeg fant at meglerne opptrer som møteledere og ordstyrere på en
profesjonell måte. Hvis denne oppgaven kan være med på å belyse utfordringer knyttet til
meglernøytralitet, og disse utfordringene blir drøftet på meglersamlinger, har oppgaven hatt
en funksjon. Bevissthet og kunnskap om utfordringer knyttet til meglerrollen kan bidra til å
videreutvikle megleres kompetanse i deres viktige bidra i situasjoner der mennesker kan løse
sine egne konflikter.
Beskrivelse
Masteroppgave i pedagogikk 2007 - Høgskolen i Agder, Kristiansand
Utgiver
Høgskolen i AgderAgder University College