Førskolelærerne i samfunnets oppdragelses- og utdannelsesprosjekt. : systemteoretiske iakttagelser av førskolelærernes selvskapelse
Abstract
Intensjonen med masteroppgaven er å beskrive Utdanningsforbundets og
Kunnskapsdepartementets iakttakelser av førskolelærerne for så å diskutere hvordan disse
iakttakelsene bidrar til å etablere førskolelærernes grenser. Som analyseverktøy har vi anvendt
systemteori, slik vi finner den hos Niklas Luhmann. Luhmanns meningsbegrep bidrar til
konstruksjon av perspektivrike bilder av førskolelæreren. Et utvalg av begreper knyttet til
Luhmann, presenteres tidlig i oppgaven. Videre rammes analysen inn av bilder av fortiden
knyttet til samfunnsutvikling, barndom, barnehage, førskolelærere og profesjonsteori. I
oppgavens analysedel har vi iakttatt dokumenter som vi mener er av betydning for dagens
barnehagediskurs. I Rammeplan for førskolelærerutdanning konstrueres bilder av den
blivende førskolelærers kunnskapsbase. Førskolelærernes pedagogiske profesjonsteori er
tydelig koblet til pedagogisk praksis, mens tilknytningen til forskning og vitenskapelig
kunnskap fremstår mer utydelig. Vi diskuterer hvordan førskolelærerne kan etablere grenser
gjennom dette kunnskapsgrunnlaget. Utdanningsforbundets medlemmer kommuniserer,
gjennom Høringsdokumenter, at refleksjonsbegrepet fungerer som et omdreiningspunkt for
gruppens kunnskapsforvaltning. Begrepet anvendes nærmest som et slags opphøyet
observasjonspunkt. Slik vi betrakter det, vil det være vanskelig for førskolelærerne å etablere
grenser ved hjelp av unyanserte iakttakelser av refleksjonsbegrepet. I alle dokumentene er
kommunikasjon av omsorg, kropp og helse nesten fraværende. Kommunikasjonen kobler
hovedsakelig førskolelæreren til pedagogikk og læringsbegrepet. Det vil være vanskelig for
førskolelæreren å avgrense seg ved hjelp av omsorgsbegrepet når det ikke har utspring i
vitenskapelig kunnskap, men baseres på care-work. Iakttakelser av en strategi for
kompetanseheving i barnehagesektoren kommunisert av Kunnskapsdepartementet og
Utdanningsforbundet, byr på, det vi betegner som, overraskende resultater. I disse
dokumentene gjøres det ikke noe tydelig skille mellom de ulike yrkesgruppene i barnehagen
utover førskolelærerens ledelsesfunksjon. Det synes som om Kunnskapsdepartementet
vektlegger å utvikle barnehagen som lærende organisasjon, hvor forandring er et mål i seg
selv. Det kommuniseres usikkerhet om det finnes kunnskap i barnehagen utover det som
betegnes som taus og tradisjonsbundet kunnskap. I Utdanningsforbundets veiledning til
kompetansestrategien, tematiseres ikke førskolelærernes kunnskapsgrunnlag særskilt. Slik vi
betrakter det, markerer Utdanningsforbundet i stedet fagforeningspolitiske aktiviteter.
Samtidig markerer de fellesskap med andre fagforeninger i stedet for å markere forskjeller og
tydeliggjøring av førskolelæreren, noe som kunne bidratt til å øke førskolelærernes autonomi.
Description
Universitetet i Agder : University of Agder
2008