| dc.description.abstract | Bakgrunn: Tidligere forskning illustrerer at mange barn lever med foreldre som har alkoholproblemer, og at dette innebærer en betydelig belastning som kan lede til problemer livet ut. I selvbiografier skrevet av barn til personer med alkoholproblemer skildres et mer fasettert bilde der relasjonenes prosesser framtrer, og ikke kun effektene av oppvekstsvilkårene.
Problemstilling og hensikt: Studien løfter fram hvordan selvbiografiforfattere skriftliggjør sine opplevelser og erfaringer av relasjonen til en mor eller far med alkoholproblemer, og på hvilke måter relasjonen har formet forfatterne. Hensikten har vært å få kunnskap om dynamikken i relasjonene.
Utvalg og metode: Fire skandinaviske selvbiografier er analysert ved hjelp av hermeneutisk-fenomenologisk metode.
Resultater: Forfatternes rolle i relasjon til foreldrene har endret seg med tiden. Bildene av foreldrene har gått fra å være både idylliserte og skambelagte, til å bli mer oppriktige og nyanserte. Det framgår at relasjonen til foreldrene har formet forfatternes følelsesliv, selvoppfatning og livsvalg på ulike måter.
Konklusjon: Studien viser viktigheten av innenfraperspektivet for å kunne forstå og anerkjenne enkeltmenneskets komplekse situasjon. Forfatternes opplevelse samsvarer med den eksistensialistiske synsmåten om at alkoholproblemer skygger for hvem foreldrene er, og at dialog og refleksjon er nødvendig for at de «sanne» ansiktene skal framtre. Videre illustrerer forfatternes erfaring betydningen av å ha et nyansert og holistisk bilde av sine foreldre, for å kunne kjenne seg hel som menneske selv. Funnene viser hvor viktig det har vært for forfatternes personlige utvikling å kunne skille mellom sin egen og foreldrenes opplevelsesverden. | no_NO |
