Tillitsvalgt- ansatt og utsatt? : en kvantitativ studie av tilfredshet med tillitsvalgte

Abstract

Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke partsorganisasjoner, og andelen organiserte arbeidstakere er høy sammenlignet med de fleste andre land. Det er solide tradisjoner for kollektive forhandlinger og sterke koblinger mellom fagforeningen og arbeidstakerens rett til deltakelse og innflytelse. Ifølge Hovedavtalen (2006) skal ansattes medbestemmelse i stor grad være basert på representasjon gjennom tillitsvalgte. Målet med denne masteroppgaven er ikke å foreta en objektiv vurdering av den jobben tillitsvalgte gjør, men å undersøke hvor tilfredse arbeidstakere i noen utvalgte virksomheter i Norske kommuner er med sin nærmeste tillitsvalgte og hva som kan forklare eventuell variasjon i tilfredsheten. Gjennom å bygge på Olivers (2010) omfangsrike forskningsapparat på tilfredshet, har jeg utviklet en inndeling over plasstillitsvalgtes antatte virkeområde. Med utgangspunkt i denne inndelingen har jeg sett på grad av tilfredshet med tillitsvalgte på de ulike områdene. Videre har jeg blant annet basert meg på tidligere forskning på tillitsvalgte, spesielt av Fafo, for å forsøke å redegjøre for hvilke faktorer som kan påvirke tilfredsheten. Funnene i oppgaven vitner om en moderat tilfredshet med nærmeste tillitsvalgte. Tilfredsheten er minst på områder hvor de tillitsvalgte har uklare rammer for hvordan de skal skjøtte sitt verv. Dette gjelder personlig oppfølging av den enkelte arbeidstaker og i hvilken grad den tillitsvalgte er tilgjengelig for å slå av en uformell prat og lytte til arbeidstakers betraktinger. Slike forhold kan vanskelig detaljstyres fra noen overordnet instans og forventningene hos arbeidstakerne kan sprike. Hvordan de tillitsvalgte løser utfordringene på disse områdene er derfor i all hovedsak opp til dem selv. Ulike faktorer påvirker grad av tilfredshet på de forskjellige områdene. Bruk av tillitsvalgt har imidlertid en positiv effekt på tilfredshet med tillitsvalgt på de fleste områder. Positive erfaringer kan sørge for en predisponering av fremtidig tilfredshet, samtidig som det er naturlig å se for seg en dialektisk vekselvirkning mellom bruk av og tilfredshet med nærmeste tillitsvalgt. Trivsel, arbeidsbelasting og kjennskap til Hovedavtalen er andre forhold som påvirker grad av tilfredshet.