Gjeldsrådgivning i offentlig og privat sektor

Abstract

Formålet med denne masterutredningen er å undersøke om det er forskjell i gjeldsrådgivningen som tilbys i henholdsvis privat og offentlig sektor. For å besvare dette er det nødvendig å studere om det er ulikheter i insentiv og motivasjon hos rådgivere som jobber i offentlig og privat sektor, samt om det er ulike målsettinger og arbeidsmetode hos ledelsen i de to sektorene som påvirker gjennomføringen av arbeidet. Vi rapporterer funn fra syv kvalitative intervjuer, hvorav tre er foretatt på to gjeldsrådgivningskontorer i NAV, to intervjuer ved et privat gjeldsrådgivningskontor, og to intervjuer hos en utenforstående aktør som har opplevd de to sektorene på nært hold. Siden 1970-tallet har stadig flere husholdninger i Norge havnet i økonomisk uføre som følge av liberalisering av finansmarkedet, økte boligpriser og forenklet tilgang til nye kredittprodukter. Gjeldsproblemer oppleves som psykisk belastende for den enkelte, og slike problemer koster også mye penger både for den enkelte forbruker og for det offentlige apparatet som skal håndtere problemene. Det er derfor viktig at Norge har et solid hjelpeapparat som kan bistå de som havner i økonomisk uføre. Som følge av ”gjeldskrisen” på 1990-tallet ble det lovfestet, gjennom gjeldsordningsloven og sosialtjenesteloven, at alle skal ha mulighet og tilbud om gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i sine respektive kommuner. Utfordringen ved dette tilbudet er at tilgangen på ressurser er knapp og at NAV kontorene har vanskeligheter med å møte dagens etterspørsel. Denne overskuddsetterspørselen har ledet til at private aktører har entret markedet. De kan, mot betaling, bistå klienten ved et tidligere tidspunkt enn NAV kontorene Motivasjonen og insentivene til å gjennomføre en sak effektivt er stor blant alle våre respondenter, uavhengig av sektor. Å kunne hjelpe og se resultater av arbeidet er drivkraften hos alle fem gjeldsrådgiverne vi intervjuet. Den største forskjellen mellom de tre kontorene ligger på ledelsesnivå, da det er et mer bevisst fokus på målsettinger og oppfølging i det private firmaet, samt at kapasiteten er større. Resultatene fra undersøkelsen viser derfor at forskjellen ikke skyldes den enkeltes gjeldsrådgivers motivasjon og insentiv, men at de knappe ressursene ved NAV kontorene påvirker gjennomføringen og hurtigheten av saksbehandlingen. Den norske stat bør derfor sette gjeldsrådgivning til et satsingsområde da dette kan både forebygge og spare den norske stat, samt den enkelte borger, for store kostnader.