| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg valgt å skrive om Ebbe Hertzberg hvor jeg har undersøkt hva han hadde å bidra med til det økonomiske feltet.
Jeg begynner med en biografi om Hertzberg hvor vi skal se at han var en allsidig person med mye kunnskap, og jeg inkluderer her en liste over alle hans arbeider. Videre ser jeg på hvordan han vant professorstillingen i økonomi i Kristiania, og går inn på de to avhandlingene han skrev i forbindelse med dette. Disse to avhandlingene er hans hovedverk i forbindelse med økonomifaget, og det er disse som tar hoveddelen av oppgaven min.
Først går jeg inn på "om kredittens begreb og væsen" hvor jeg viser at han definerte kreditten i to hovedformer; realkreditten og personalkreditten. Videre viser jeg til renten og at Hertzberg hadde litt ulik forklaring av renten i forhold til hvordan vi forklarer den i dag, men selve oppfatningen hans er noenlunde lik. Hertzberg mente også at hovedyttringene til kredittens virksomhet kunne bli delt i to; da verdi omsatt til nytte hvor han ser på debitors stilling, og nytte omsatt til verdi hvor han ser på kreditors stilling. I avslutningen av dette kapittelet sammenligner jeg Hertzbergs kredittbegrep med kredittbegrepet i dag, og her får jeg frem både likheter og ulikheter.
Deretter går jeg inn på den andre avhandlingen hans om seddelbankene. Jeg går inn på hvordan Hertzberg definerte seddelbankens definisjon og oppgaver, og også sedlenes definisjon og oppgaver. Her skal vi se at Hertzbergs oppfatning av hva seddelbanken burde konsentrere seg, om er lignende hvordan det fungerer i dag. I tillegg tar vi en titt på seddelbankens utlånsvirksomhet og vi skal se at Hertzberg ikke mente at seddelbanken burde drive med slik virksomhet. Vi skal også se litt på de skandinaviske seddelbankene, herunder Norge, Sverige og Danmark. Til slutt i dette kapittelet har jeg også en sammenligning mellom Hertzbergs seddelbegrep og seddelbegrepet i dag, og også her finner vi både likheter og ulikheter.
Videre skal vi se på opprettelsen av statsøkonomisk forening og hvordan Hertzberg bidro her med flere foredrag og livlig deltagelse i diskusjoner. Jeg skal også ta en titt på den
idehistoriske rammen; hvilke skoler som fantes på den tiden Hertzberg levde, og jeg skal forklare hvorfor jeg plasserer Hertzberg under den klassiske skolen.
Avslutningsvis ser jeg kort på om Hertzbergs seksuelle legning hadde noe å si for hvordan han var som økonom. Ikke overraskende hadde det ikke særlig betydning for hans økonomiske syn, men han ble noe hindret i karrieren sin. Og helt tilslutt blir det selvsagt en konklusjon.
Vi skal se at Ebbe Hertzberg var et menneske av allsidig karakter. Han var både jurist, sosialøkonom og historiker. Som økonom konsentrerte han seg mest om tollpolitikken hvor han var en forkjemper for frihandelssystemet, men han hadde også god kunnskap om økonomisk teori. | no_NO |
