Relasjonskontrakter i offentlig privat samarbeid
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/135322Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Gitt at et byggeprosjekt skal gjennomføres som Offentlig Privat Samarbeid (OPS): Hva slags
samarbeidsform gir da det beste resultatet? Dette er en eksplorativ studie med utgangspunkt i
følgende problemstilling: ”Hvordan påvirker graden av relasjonskontrakt resultatet i OPS?”
Oppgaven starter med en litteraturstudie av tre kjente teorier fra organisasjonslitteraturen.
Teorien om transaksjonskostnadsanalyse (Coase 1937; Williamson 1979) tar utgangspunkt i
tre dimensjoner: Transaksjonshyppighet, usikkerhet og relasjonsspesifikke investeringer.
Intensiteten i disse dimensjonene får betydning for hva slags organisasjonsform som bør
velges for å minimere summen av transaksjonskostnader og produksjonskostnader. Teorien
om relasjonskontrakter (Macneil 1978) beskriver et kontinuum av mulige relasjonsformer
mellom ytterpunktene fra en diskret transaksjon til en relasjonskontrakt. Et sett med normer
benyttes for å beskrive partenes relasjon, og plasserer transaksjonen på kontinuumet. Teorien
om forpliktelse og tillit (Morgan og Hunt 1994) er beslektet med teorien om
relasjonskontrakter. Den hevder at forpliktelse og tillit er de avgjørende nøkkelvariablene for
suksess i et partnerskap. Disse tre teoriene anvendes så på en OPS- kontekst. Teorien om
relasjonskontrakter synes anvendelig for å beskrive samarbeidsformen og den juridiske
kontrakten mellom partene. Teorien om forpliktelse og tillit benyttes som støtte for å
operasjonalisere graden av relasjonskontrakt. Endelig benyttes teorien om
transaksjonskostnadsanalyse for å predikere hvor på kontinuumet mellom diskret transaksjon
og relasjonskontrakt et OPS- prosjekt bør ligge. En sentral antakelse i oppgaven er at et OPSprosjekt
er utsatt for høy usikkerhet og middels til høy grad av relasjonsspesifikke
investeringer.
Oppgaven går så over i en fase med kvalitative studier. Det gjennomføres åtte dybdeintervjuer
med nøkkelpersoner fra tre OPS- prosjekt: Høybråten skole, Persbråten skole og
administrasjonsbygg for Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Respondentenes svar
føres i en intervjulogg og kategoriseres i en respondent/tema- matrise. Dette brukes som
utgangspunkt for å studere likheter og forskjeller mellom de ulike prosjektene.
Respondentene synes samstemt i at forpliktelse og tillit er viktige faktorer i et OPS- prosjekt,
mens de deler seg i synet på utforming av den juridiske kontrakten. Noen ønsker seg enklere
og mer forståelige kontrakter, og kravspesifikasjon basert på funksjonsbeskrivelser. PDMTRelasjonskontrakter
i Offentlig Privat Samarbeid
- V -
prosjektet fremholdes som et eksempel til etterfølgelse. Andre fastholder viktigheten av
detaljbeskrivelser. En kort oppsummering av respondentenes tilbakemeldinger er gjengitt i
slutten av kapittel 4 (Tabell 2).
Respondentenes tilbakemeldinger diskuteres så i lys av teorien. Målet er å forstå konteksten
bedre, og utvikle forskningsforslag som kan legge grunnlag for å teste hypoteser i senere
kvantitative undersøkelser. Det synes hensiktsmessig å operasjonalisere ”grad av
relasjonskontrakt” i fire uavhengige variabler: Tillit, relasjonsforpliktelse, funksjonsrettet
kravspesifikasjon og samarbeid om prosjektering. Videre foreslås drift- og
vedlikeholdsforpliktelser som en modererende variabel, og transaksjonskostnader og design
som de to avhengige variablene. Det foreslås seks forskningsforslag som kan oppsummeres
slik: Tillit, relasjonsforpliktelse, funksjonsrettet kravspesifikasjon og samarbeid om
prosjektering har en negativ effekt på (dvs reduserer) transaksjonskostnadene, og en positiv
effekt på byggets design. Drift- og vedlikeholdsforpliktelser forsterker disse effektene.
I rapportens konklusjon (kapittel 6) danner de seks forskningsforslagene grunnlag for en
modellskisse (Figur 1) som viser sammenhenger mellom variablene. Oppgavens begrensinger
ligger i forfatterens selvvalgte rammer for oppgaven (teori og forskningsdesign). I tillegg må
en leser være klar over hvordan resultatene fra eksplorativ og kvalitativ forskning bør
behandles, og begrensingene som ligger i oppgavens validitet og reliabilitet. Oppgavens funn
og begrensinger inviterer til videre forskning på temaet. Både kvalitativ og kvantitativ
forskning kan videreutvikle den foreslåtte modellen, og kvantitativ forskning bør tilstrebe å
teste hvorvidt forskningsforslagene og modellen gir et godt bilde av virkeligheten.
Dersom modellen stemmer kan dette få betydning for hvordan OPS- prosjekter gjennomføres
i fremtiden. Modellen foreslår at det offentlige i større grad bør fokusere på
funksjonsbeskrivelser i anbudsgrunnlaget, og overlate mer av prosjekteringen til en
samarbeidsprosess mellom privat og offentlig part etter avsluttet konkurranse. Både den
offentlige og den private part bør tilstrebe å velge samarbeidsformer og nøkkelpersonell som
motiverer for høytillits- relasjoner. Drift- og vedlikeholdselementet i OPS bør betraktes som
et vesentlig element for å sikre en god totaløkonomi i prosjektet. Siden modellen medfører så
konkrete praktiske betydninger, kan videre forskning være av avgjørende betydning for å
videreutvikle og teste den foreslåtte modellen.
Beskrivelse
Masteroppgave i økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2008