| dc.description.abstract | Bakgrunn: Vi vet lite om hvordan ultraprosessert mat påvirker småbarn, men de er i en sårbar periode med tanke på en rask vekst og utvikling de første 1000 dagene av livet. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan inntaket av ultraprosesserte matvarer er blant et utvalg ettåringer, og om det er det forskjell i inntaket mellom jenter og gutter. Videre undersøker denne oppgaven om det er sammenheng mellom inntaket av ultraprosesserte matvarer og utfallene lengde og kroppsmasseindeks hos ettåringene, og om inntaket av ultraprosesserte matvarer og målene for vekst og utvikling er uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.
Metode: Tverrsnittsdata fra fire randomiserte kontrollerte intervensjoner ble samlet og harmonisert til ett nytt datasett bestående av et utvalg foreldre og deres ettåringer (n=1055). Mat- og drikkevarer fra spørreskjemaene tilhørende de fire originalstudiene ble kategorisert og plassert etter NOVA- klassifiseringen. De ultraprosesserte matvarene ble videre kategorisert i 10 matvarekategorier. Utfallene i oppgaven var lengde og kroppsmasseindeks (KMI) hos ettåringene. Det ble utført deskriptiv statistikk, justerte og ujusterte lineære regresjonsanalyser og t- test.
Resultat: Ettåringene inntok ultraprosesserte matvarer ca. fem ganger per dag. Det var ingen signifikant forskjell mellom jenter og gutter. Hovedanalysene viste en signifikant invers sammenheng mellom inntak av matvarekategorien søtede melkedrikker og lengde (p=0.022) og iskrem og lengde (p=0.017). Hovedanalysene viste videre en positiv signifikant sammenheng mellom inntak av smågodt og KMI (p=0.017) og inntak av annen middagsmat og KMI (p=0.024). Fordelt på kjønn var det en signifikant invers sammenheng mellom inntak av fiskeprodukter og lengde hos jenter (p=0.012). For gutter var det en signifikant invers sammenheng mellom inntak av søtede melkedrikker og lengde (p=0.010) og iskrem og lengde (p=0.025). Hos jentene var det en signifikant invers sammenheng mellom inntak av industrifremstilt grøt og KMI (p=0.033). Estimatene endret seg lite i nesten alle analysene etter justering for foreldrenes sosioøkonomiske status og var fortsatt signifikante.
Konklusjon: Ettåringene hadde et høyt inntak av ultraprosesserte matvarer i dette materialet, og det var en sammenheng mellom enkelte matvarekategorier av ultraprosesserte matvarer og vekst hos ettåringer. Foreldrenes sosioøkonomiske status hadde ingen stor innvirkning på ettåringene i denne oppgaven. Det er behov for mer forskning og resultatene kan være med på å belyse sammenhenger som kan ha betydning i et folkehelseperspektiv.
Nøkkelord: Ultraprosessert mat, NOVA- klassifiseringen, ettåringer, lengde, KMI, sosioøkonomisk status | |